	Infinitiv	presens	preteritum	perfektum partisipp
Gruppe 1			-et	-et
	å ønske	ønsker	ønsket	ønsket

Gruppe 2			-te	-t
	å lære	lærer	lærte	lært

Noen vanlige verb innen denne gruppa får vokalforandring:

	å fortelle	forteller	fortalte	fortalt
	å følge	følger	fulgte	fulgt
	å gjøre	gjør	gjorde	gjort
	å sette	setter	satte	satt
	å spørre	spør	spurte	spurt

Gruppe 3			-de	-d
	å leve	lever	levde	levd

Gruppe 4			-dde	-dd
	å bo	bor	bodde	bodd

Gå til: Forside

Tilbake

Sterke verb

Sterke - uregelmessige - verb har ikke endelse i preteritum. Mange av dem forandrer vokal.

Noen frekvente sterke verb

å være	er	var	vært
å bli	blir	ble	blitt
å ta	tar	tok	tatt
å få	får	fikk	fått
å komme	kommer	kom	kommet
å skrive	skriver	skrev	skrevet
å finne	finner	fant	funnet
å hjelpe	hjelper	hjalp	hjulpet

Gå til: Forside Resultater og utskrivning

Tilbake

Modalverb

å burde	bør	burde	burdet
å kunne	kan	kunne	kunnet
å måtte	må	måtte	måttet
å skulle	skal	skulle	skullet
å ville	vil	ville	villet

Gå til: En vanlig dag på avdelingen Undersøkelsen Resultater og utskrivning

Tilbake

Framtid i norsk

Tilbake

Futurum

Futurum dannes ved hjelp av hjelpeverbet skulle eller ville i presens + hovedverbet i infinitiv.

Skal bruker vi om noe skal skje i følge en plan.

Anne skal bo i Trondheim et halvt år.
Hun skal studere ved det medisinske fakultetet.

Vi bruker hjelpeverbet ville for å uttrykke at noe antagelig / kanskje / muligens vil skje eller forekomme.
Vi kan bruke presens om framtid for å uttrykke det samme.

Operasjonen vil sikkert gå bra.
Pasienten vil bli bedre når han begynner å ta medisinene.

Gå til: Forside

Tilbake

Presens

Vi kan også bruke presens for å uttrykke framtid:

Operasjonen går sikkert bra.
Pasienten blir bedre når han begynner å ta medisinene.

Uttrykk med kommer til å:

Operasjonen kommer sikkert til å gå bra.
Pasienten kommer til å bli bedre når han begynner å ta medisinene.

Tilbake

Passiv

s-passiv

s-passiv brukes bare i disse formene:

Infinitiv	å undersøkes
Presens	undersøkes
Futurum	skal undersøkes

Passiv med bli og være

	med bli	med være
Infinitiv	å bli undersøkt	å være undersøkt
Presens	blir undersøkt	er undersøkt
Preteritum	ble undersøkt	var undersøkt
Perfektum	har blitt undersøkt	har vært undersøkt
	/ er blitt undersøkt
	/ er undersøkt
Pluskvamperfektum	hadde blitt undersøkt	hadde vært undersøkt
	/ var blitt undersøkt
	/ var undersøkt
Futurum	skal bli undersøkt	skal være undersøkt

Gå til: Visitten Resultater og utskrivning

Tilbake

Substantiv

	ENTALL		FLERTALL
	Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
Maskulinum	en avdeling	avdelingen	avdelinger	avdelingene
Maskulinum	en lege	legen	leger	legene
Femininum	ei / en uke	uka / uken	uker	ukene
Femininum	ei / en natt	natta / natten	netter	nettene
Nøytrum	et barn	barnet	barn	barna / barnene
	et sykehus	sykehuset	sykehus	sykehusene
	et universitet	universitetet	universitet / universiteter	universitetene
	et møte	møtet	møter	møtene
	et semester	semesteret /semestret	semester / semestre	semestrene

Gå til: Forside En vanlig dag på avdelingen

Tilbake

Genitiv

Genitiv bruker vi for å uttrykk eieforhold:

pasientens sykehistorie
Annes leilighet
Livs kollega
overlegens kontor

I stedet for genitiv bruker vi ofte preposisjoner for å uttrykke eieforholdet:

sykehistorien til pasienten
leiligheten til Anne
kollegaen til Liv
kontoret til overlegen

Gå til: Forside Visitten Anamnesen

Tilbake

Adjektiv

Ubestemt form
maskulinum og femininum	nøytrum	flertall
en fin kafé	et fint hotell	fine kafeer
en gammel mann	et gammelt universitet	gamle pasienter
en norsk student	et norsk universitet	norske studenter
en annen student	et annet sykehus	andre leger
ei / en hel natt	et helt semester
Bestemt form
den fine kafeen	det fine hotellet	de fine kafeene
den gamle mannen	det gamle universitetet	de gamle pasientene
den norske studenten	det norske universitetet	de norske universitetene
den andre studenten	det andre sykehuset	de andre sykehusene
hele (den) natta	hele (det) semestret

Gå til: Forside En vanlig dag på avdelingen

Tilbake

Personlige pronomen

Entall	SUBJEKTSFORM	AVHENGIGHETSFORM
1. person	jeg	meg
2. person	du	deg
3. person, maskulinum	han	han/ ham
3. person, femininum	hun	henne

Flertall
1. person	vi	oss
2. person	dere	dere
3. person	de	dem

Gå til: Forside

Tilbake

Possessiver

Possessiver som bøyes i samsvar med substantiv i genus og tall:

		maskulinum	femininum	nøytrum	flertall
Entall	1. person	leiligheten min	hytta mi	barnet mitt	medisinene mine
	2. person	din	di	barnet ditt	medisinene dine
	3. person	sin	si	barnet sitt	medisinene sine
Flertall	1. person	leiligheten vår	hytta vår	barnet vårt	medisinene våre
Flertall	3. person	leiligheten sin	hytta si	barnet sitt	medisinene sine

Ubøyelige possessiver

Entall	3. person	leiligheten / hytta / barnet / medisinene hans
		leiligheten / hytta / barnet / medisinene hennes
Flertall	2. person	leiligheten / hytta / barnet / medisinene deres
	3. person	leiligheten / hytta / barnet / medisinene deres

Possessivenes plass

Det er vanlig å plassere possessiver etter substantivet:

Leiligheten hennes er mindre enn leiligheten hans.

Possessivet kan også plasseres foran substantivet. Da skal substantivet stå i ubestemt form:

Hennes leilighet er mindre enn leiligheten hans.

Denne plasseringen er vanlig når possessivet har trykk, slik som i eksempelsetningen over.

Possessivene kommer også ofte først ved abstrakter:

Hennes oppgave er å hjelpe Anne med anamnesen.
Hun spør om hans aktuelle sykdom.

Sin, hans, hennes, deres

I tredje person har vi ulike possessiver. Sin bøyes i genus og tall. Hans, hennes og deres er ubøyelige.

Sin er et refleksivt possessiv. Det viser til subjektet i samme setning. Hans, hennes eller deres bruker vi når pronomenet er en del av subjektet eller når possessivet viser til et annet ledd enn subjektet i samme setning.

Eksempler på forskjellene i bruk:

Fastlegen hans skal kontrollere ham.
De fylte ut skjemaet hans.
Liv og Anne skrev ut resepten hans.

Han skal til kontroll hos fastlegen sin.
Han får med seg skjemaet sitt.
Han må ta medikamentene sine.

Gå til: Forside Anamnesen Undersøkelsen Resultater og utskrivning

Tilbake

Spørreord

Vi bruker hva når vi spør om handlinger, ting og abstrakter:

Hva arbeider du med?
Hva heter du?
Hva synes du?

Vi bruker hvorfor når vi spør om årsaken / grunnen til noe:

Hvorfor kom du? (Hva var årsaken til at du kom?)

Vi bruker hvordan når vi spør om måte:

Hvordan opplevde du det? (På hvilken måte opplevde du det?)

Vi bruker hvor når vi spør om sted:

Hvor bor du?

Vi bruker hvor + adjektiv når vi spør om størrelse, mengde og grad:

Hvor gammel er du?
Hvor høy er du?
Hvor lenge har du vært syk?

Adjektivet bøyes etter vanlige regler:

Maskulinum / Femininum:	Hvor gammel er datteren din?	Hvor høy er du?
Nøytrum:	Hvor gammelt er barnet?	Hvor høyt er blodtrykket?
Flertall:	Hvor gamle er barna?	Hvor høye er blodsukkerverdiene?

Vi bruker når når vi spør om tid:

Når ble pasienten innlagt?
Når kan han skrives ut?

Vi kan bruke når når vi spør om situasjoner:

Når kjenner du smertene? (I hvilke situasjoner kjenner du smerter?)

Vi bruker hvilken + et substantiv når vi spør om ett av flere alternativer:

Hvilken avdeling er hun på?
Hvilket universitet studerer hun ved?
Hvilke medikamenter bruker han?

Hvilken bøyes i genus og tall etter substantivet det står sammen med.

Gå til: Anamnesen

Tilbake

Setninger

Tilbake

At-setninger

Overlegen sier at de skal snakke med Hansen.
Han frykter at det er kreft.

At er en subjunksjon som innleder en substantivisk leddsetning.
Når vi bruker at som innleder, er leddsetningen fortellende.

Gå til: En vanlig dag på avdelingen

Tilbake

Om-setninger

Sykepleieren spør om Anne vil ha en kopp kaffe i pauserommet.

Om er en subjunksjon som innleder en substantivisk leddsetning.
Når vi bruker om som innleder, er leddsetningen spørrende.

Gå til: En vanlig dag på avdelingen

Tilbake

Som-setninger

Legen som hadde beredskapsvakt, forteller om pasientene som han tok imot.
Han er en 50 år gammel mann som kom med ambulansen til sykehuset.

Som er relativpronomen. Det viser til et substantiv eller et pronomen i setningen foran, og det innleder en adjektivisk leddsetning.

Gå til: En vanlig dag på avdelingen

Tilbake

Tidssetninger

De hilser på sykepleierne før de snakker med pasienten.
Gjør det vondt når jeg trykker her?
Pasienten ble lettet da han hørte at det ikke var kreft.

Tidssetninger forteller om tidspunktet for handlingen eller tilstanden.

Gå til: En vanlig dag på avdelingen Undersøkelsen Visitten

Tilbake

Vilkårssetninger

Magesåret heles ikke så fort hvis han fortsetter å røyke.
Hvis han drikker mye kaffe, kan han bli verre.

Vilkårssetninger inneholder et vilkår som må oppfylles for at resten av setningsinnholdet skal være aktuelt.

Gå til: Resultater og utskrivning

Tilbake

Årsakssetninger

Han kan bruke nikotintyggegummi for da er det lettere å slutte.

For er konjunksjon og binder sammen de to setningene. Samtidig angir for et årsaksforhold mellom de to setningene. Årsaken beskrives her i den første av de to sideordnede setningene.

Bruk av subjunksjonen fordi er også vanlig for å angi årsak.