Skottlands bidrag til krigen mot Frankrike

Spørsmålet om Skottlands plass i den britiske staten er stadig aktuelt. En ny bok fra Atle Wold gir historisk og politisk innsikt i det skotske bidraget i krigen mot Frankrike i årene 1792-1802.

1790-årene i Skottland var preget av drakamp mellom radikalere og lojalister. Radikalere støttet revolusjonen i Frankrike og ønsket politiske reformer hjemme. De regjeringsvennlige lojalistene støttet krigen mot Frankrike og ønsket ikke politiske endinger. Den nye boken ser nærmere på rollen til lojalistene.

Førsteamanuensis Atle Wold har stor innsikt i dagens britiske samfunn, og han underviser og forsker også innen britisk historie og kultur.

– Hva handler din nye bok om?

– Jeg har særlig undersøkt rollen til lojalistene, de som var imot en politisk omveltning, sier Atle Wold.

– Om to nært relaterte temaer, den britiske regjeringens støttespillere i Skottland på 1790-tallet, og det skotske bidraget til krigen mot Frankrike i mer konkret forstand – rekruttering til hær og flåte, og finanser. Var for eksempel det skotske økonomiske bidraget i form av skatteinntekter så dårlig som engelskmennene ville ha det til, og i hvilken grad støttet skottene opp om eller motsatte seg rekruttering? Boken ser også på forholdet mellom lokale myndigheter i Skottland og regjeringsapparatet i London, og i hvilken grad et samarbeid fungerte.

– Hvorfor valgte du å skrive om dette?

– Utgangspunktet var en generell interesse for forholdet mellom Skottland og England i den britiske staten på 1700-tallet, og mer spesifikt Skottlands rolle i de dramatiske 1790-årene. Dette tiåret var preget av en altomfattende politisk debatt, og en sterk polarisering mellom såkalte radikalere og lojalister; de som henholdsvis støttet revolusjonen i Frankrike og ønsket seg politiske reformer på hjemmebane, og de som støttet regjeringen, krigen mot Frankrike og ønsket å bevare det politiske status quo. Tradisjonelt sett har det meste av forskningen på Skottland på 1790-tallet fokusert på radikalerne, og det har derfor vært et behov for å se nærmere på lojalistene, noe jeg har forsøkt å gjøre i denne boken.

– Hvilke lesere vil du nå?

– Boken henvender seg hovedsakelig til historikere og studenter som skal studere britisk 1700-tallshistorie, men spørsmålet om Skottlands plass i den britiske staten kan jo sies å være mer aktuelt enn noen sinne nå i kjølvannet av folkeavstemningen om selvstendighet i fjor høst. Sånn sett kan boken også være interessant for de som følger med på den konstitusjonelle utviklingen i Storbritannia i dag.

Emneord: Skottland
Publisert 16. sep. 2015 11:49 - Sist endret 5. juli 2019 12:55