Utvider virkeligheten

– Humanistisk forskning må ta den teknologiske utviklingen mer på alvor enn hva den har gjort så langt, sier medieprofessor Gunnar Liestøl, som bruker teknologi til å utvide virkeligheten.

Utviklet app

I fjor sommer fikk to master-studenter ved Institutt for medie-vitenskap antatt hver sin artikkel i forbindelse med konferansen CELDA i Timisoara, Romania. I etterkant holdt student Vegard Fleischer Orkelbog (bildet) et innlegg på konferansen for en forsamling av internasjonale forskere.

Temaet var en iPhone-applikasjon han og medstudentene utviklet i forbindelse med studiene vårsemesteret 2010.

– Det var en veldig nyttig erfaring å ha skrevet en akademisk tekst som ble vurdert av noen utenfor universitetet, sier Fleischer Orkelbog.

Selve applikasjonen var en såkalt “Situated Simulation” av Julius Caesars forum i Roma - en 3D gjenskapning av Forumet og tempelet og var en del av INVENTIO-prosjektet som ble finansierert av VERDIKT-programmet i regi av Norges forskningsråd og som hadde spesielt fokus på digital genre design, mobile locative media og AR.

Vegard Fleischer Orkelbogs artikkel har hovedfokus på læringspotensialet ved 3D-applikasjoner. Han presenterte både sin egen og medstudentens oppgave i et 30 minutters innlegg.

Nylig leverte han også masteroppgaven sin “Holmenkollen Time Travel: Developing a Situated Simulation for a handheld device” – som inkluderer utviklingen av nok en iPhone-applikasjon, denne gangen om Holmenkollbakken som nasjonalmonument.

– Mitt inntrykk er at mange masterstudenter tror det er vanskeligere enn det egentlig er å få publisert en bra oppgave, sier Fleischer Orgelbog.
 

Studier


Søknadsfrist 15. april

Slik søker du opptak ved UiO

Vi forsker på:

”Alle” snakker om augmented reality (AR) – utvidet virkelighet. Det teknologiske utstyret ligger i lommen til stadig flere av oss i form av iPhoner og andre smarttelefoner.

– I årene som kommer vil nyvinningene skje på programvarenivå og menneskene vil bruke muligheten til å uttrykke seg på stadig nye måter. Kommunikasjonsteknologi blir i økende grad relevant innenfor humaniorafagene, sier professor i medievitenskap Gunnar Liestøl.

Internasjonal oppmerksomhet

Et prosjekt i regi av kursemnet "Digitale medier: konstruksjon og interpretasjon” ved Institutt for medier og kommunikasjon ved UiO har høstet internasjonal oppmerksomhet etter å ha eksperimentert med AR-teknologi og utviklet nye applikasjoner.

Rent teknisk er AR direkte eller indirekte sendte bilder av fysiske omgivelser hvor elementene er tilført datastyrt sensory input som lyd, video, grafikk og GPS-data. Begrepet henger sammen med det mer generelle konseptet mediert reality, hvor et bilde av virkeligheten er modifisert og kanskje forminsket heller en forøkt – eller ”augmentert”.

I motsetning til Virtual reality (VR) – et begrep som ble allemannseie rundt 2000-tallet – erstatter ikke augmented reality den virkelige verden med en simulert, men forsterker istedet den nåværende opplevelsen av virkeligheten.
 

Professor Gunnar Liestøl (t.v.) og master Vegard Fleischer Orkelbog.

Hold smarttelefonen opp mot et objekt, for eksempel en gate eller et byggverk. Ulike applikasjoner vil legge til ulike former for visuell og lydbasert informasjon, for eksempel detaljer av hvordan stedet så ut for hundre år siden og animasjoner av personer som oppholdt seg der.

Tverrfaglige arenaer

– På hvilken måte hører teknologisk utvikling av app’er og annen programvare til innenfor den humanistiske forskningen – kritisk analyse og fortolkning rundt disipliner som historie, språk, filosofi, litteratur og medier?

– Det er riktig at disse prosjektene er mer teknologiske enn det humaniora er vant med. Arbeidet foregår likevel ikke først og fremst på et fysisk nivå men handler mer om hvordan teknologi muliggjør nye utrykksformer, sier Liestøl, som påpeker at humanististiske fag har et metodisk hinder i forhold til teknologiutvikling.
 

– Dette er en utfordring man er nødt til å jobbe mer med fremover.

– Humanister har for eksempel svak tradisjon for eksperimentering – som er grunnlaget for teknologiutvikling. Vi er derfor avhengige av tverrfaglig samarbeid med displiner som har kunnskap om IKT, sier medieprofessor Gunnar Liestøl.

Studenter inkludert i forskningen

Gunnar Liestøl trekker studenter inn i forskningen sin.

– På masternivå skal studentene prøve seg som forskere. I MEVIT4630 er studentenes arbeid blitt knyttet til forskningen i INVENTIO- prosjektet. Skriving av en artikkel er en del av eksamen. Å få individuelle artikler antatt på en internasjonal forskningskonferanse betyr at man har tilegnet seg kunnskaper som har verdi langt utover undervisning og eksamen, sier Liestøl.

– Selv om det her er snakk om masteroppgaver, vil de inkluderes i tellekantordningen som både har betydning for den enkelte students karriere og for tildeling av fremtidige midler til instituttet, sier Liestøl, som mener det har stor betydning at masterstudentene også får prøvd seg utenfor universitetet. Han vil også i fremtidige kurs legge vekt på at studentene skal tenke publisering.

– Teknologien åpner for mange muligheter. Det er ingen grunn til at ikke masterstudentene skal få ta del – de er en enorm ressurs, sier han.

Utviklingen av systemet er gjort i nært samarbeid med Tomas Stenarson i CodeGrind AB.

Av Kari Andresen (frilansjournalist) og Annica Thomsson (foto)
Publisert 21. mars 2012 12:58 - Sist endret 21. jan. 2016 14:14