Hvor går grensene for ytringer i norsk offentlighet?

Seks forskere skal undersøke hvem og hva som avgjør det som kan ytres og ikke ytres i norsk offentlighet.

– Ordskiftet i norske debatter har endret seg de siste årene. Vi vil undersøke hvor grensene trekkes for hva som kan ytres og ikke ytres i norsk offentlighet, sier professor Terje Rasmussen.

I det nye prosjektet Offentlighetens grenser – ytringsfrihet, religion og politikk vil forskere bygge videre på funnene fra Fritt Ord-studien som i 2013-2014 undersøkte status for ytringsfrihetens vilkår i Norge. Den bredt anlagte studien tok pulsen på hvordan folk flest vurderer ytringsfrihet.

– Vi ønsker nå å gå dypere inn i de prosessene der grensene trekkes for hva som kan ytres og ikke ytres i norsk offentlighet, forklarer Terje Rasmussen, professor i medievitenskap ved Institutt for medier og kommunikasjon.

Hvem bestemmer?

Han er en av seks forskere som frem til 2017 skal gå mer spesifikt til verks enn det som ble gjort i første runde. De vil studere utvalgte debatter for å se hvilke aktører som deltar og regulerer innholdet, og hvilke argumenter som blir inkludert og ekskludert i debattene.

Forskerne vil særlig se på debatter som tar opp identitet og konflikter knyttet til kjønn, etnisitet eller religion. Det norske ordskiftet etter angrepet på Charlie Hebdo i Paris og terrorangrepet i København er et eksempel på en slik debatt.

– Et mål med prosjektet vil være å forstå hvilke sosiale dynamikker som oppstår i slike debatter, og hvordan dette regulerer ytringsfriheten til ulike grupper. Vi skal gå nærmere inn på enkelte aktører og grupper som opplever både et større press, møter sterkere sanksjoner og legger sterkere bånd på seg enn andre. Det er nettopp disse vi ønsker å få i tale, sier Rasmussen.

Spør mediefolk og folk flest

Forskerne skal gjennomføre to store spørreundersøkelser, den ene for befolkingen og den andre for journalister.  De benytter samme utvalgskilder som i undersøkelsene fra 2013-2014 for å kunne studere holdningsendringer over tid, og da særlig se om synet på ytringsfrihet er endret etter terrorangrepene i Paris og København, og den omfattende debatten som har fulgt i kjølvannet av disse angrepene.

Prosjektets tre hoveddeler

I første del gjennomføres to spørreundersøker for å se om synet på ytringsfrihet er endret etter terrorangrepene i Paris og København. Forskerne vil også be om svar på spørsmål om ytringsfrihetens juridiske stilling.

Andre del undersøker utviklingen av diskusjoner om religion, innvandring og ytringsfrihet over en tiårsperiode, fra karikaturstriden som startet i 2005 og fram til dagens diskusjoner. Gjennom analyse av medieinnhold og intervjuer med redaktører og journalister vil forskerne forsøke å finne ut om redaktører og journalister har endret sine synspunkter i løpet av perioden.  

Tredje del vil studere hvordan spesielt profilerte, utsatte eller annerledestenkende grupper av befolkningen opplever rommet for ytringsfrihet og meningsmangfold. Gjennom dybdeintervjuer med utvalgte aktører håper forskerne å få fram opplevelser og oppfatninger blant politikere, etniske og religiøse minoriteter, og blant innvandringsmotstandere og islamkritikere.


Offentlighetens grenser

  • Offentlighetens grenser – ytringsfrihet, religion og politikk er et samarbeidsprosjekt som gjennomføres fra 2015 til 2017 av seks forskere, fra Institutt for samfunnsforskning og fra Institutt for medier og kommunikasjon.
  • Prosjektet er støttet av stiftelsen Fritt Ord.
  • Informasjon om åpne arrangementer og forskning publiseres på statusytringsfrihet.no
Av Alf Øksdal
Publisert 8. juni 2015 12:04 - Sist endret 6. jan. 2021 11:12