Kallenavn på nettet røper forholdet til nettstedet

Kommunikasjonsforsker Steffen Krüger har studert kallenavn på anonyme nettfora. Navnene folk velger kan røpe hva folk tenker om nettstedet og hvilket forhold de har til det, mener han.

Alter ego online: I enkelte nettaviser er det fortsatt fritt fram å velge et pseudonym. En ny studie har sett nærmere på denne kulturen på nett. (Illustrasjon: Alf Øksdal)

«Dr. Evil», «Billy Elliot», «Itsrubbish» eller «Working Man» – hva ville du ha kalt deg om du skulle lage deg eit pseudonym du kunne publisere meningene dine under? Og hva ville navnet du valgte, fortalt om deg?

De siste årene har stadig flere nettaviser krevd fulle navn i sine debattfora, men i enkelte fora er det fremdeles åpent for å bruke pseudonymer. Kommunikasjonsforsker Steffen Krüger bestemte seg for å se nærmere på nettnavnene som brukes på tyske bild.de og britiske Daily Mail.

– Ut fra kallenavnene ser det ut til at mange er bevisste på hva som kjennetegner nettstedet de debatterer på. De reflekterer trolig også rundt sin egen rolle som debattanter, sier Krüger, som nylig publiserte en studie i tidsskriftet Seachange.

Debattantene spiller med

Han bestemte seg for å følge debatter på nettavisenes økonomi- og finanssider. Han forventet mindre politiske debatter her, men så at diskusjonene raskt kom inn på politiske tema som EU-medlemskap eller låne- og skatteordninger.

Studien av nettnavn viser tendenser i den kulturen vi er i ferd med å skape online. – Det er behov for forskning som tolker og prøver å forstå, mener Steffen Krueger. (Foto: Silje Pileberg)

Et viktig funn er at folk ser ut til å vite hva som forventes på plattformen de diskuterer på. Både bild.de og Daily Mail er store tabloidaviser med mye stoff om sex, kriminalitet og kjendiser. Av de rundt 360 navnene som Krüger analyserte i bild.de, var nesten halvparten navn som fremstod som komiske og tullete, for eksempel «molle cyl» eller «Kartoffel Mann» (potetmann). Han mener dette tyder på at menneskene bak navnene reflekterer rundt seg selv og det de er med på.

– Ved å bruke humor skaper de en distanse til det de gjør. Jeg tolker denne typen navn som et signal om at de vet hva som skjer på nettstedet, og de er med på det. Kanskje tenker de at de ikke burde, men de gjør det likevel. De tar på seg en rolle og spiller med, sier Krüger.

Finner mange erketyske navn 

En tredjedel av tyske debattanter valgte navn som kunne vært, eller kan være, ekte, for eksempel «Marcus Brinkmann» og «Marleen Scholz». Denne typen navn finnes knapt i Daily Mail, og heller nesten ikke i andre plattformer som The Guardian eller vg.no

– Jeg kan ikke være sikker på om de bruker sine faktiske navn eller ikke. Hvis de gjør det, kan det tyde på at de mener at de ikke trenger å gjemme seg, sier Krüger.

Mange av navnene han har sett er imidlertid nokså stereotype, for eksempel erketyske navn som «Hans Meier» eller «Siegfried Müller». Andre bruker kjente personers navn. Da signaliserer navnene noe annet enn ekte navn ville gjort, ifølge forskeren.

Vi forsker på: Mediebruk

Studier: Medievitenskap

– Kaller du deg for eksempel Siegfried Müller, tyder det på at du tar på deg en rolle som en erketysk person. Du er født her og har alle rettigheter til å mene det du gjør. Avisen Bild retter seg mot det som ansees som den «vanlige» tyske befolkningen, og mitt inntrykk er at mange debattanter tar på seg rollen som kjernepublikum. Så sklir det ut og blir tullete.

Krüger mener nettnavnene bidrar til å utfordre og latterliggjøre avisens påstand om at den representerer meningen til den allmenne tysker. Med slagordet «Bild Dir Deine eigene Meinung» (dann deg din egen mening) gir avisen uttrykk for at den har en nøkkelposisjon i debatter om landets skjebne.

– Med nettnavnene gjør debattantene seg til akkurat den gjennomsnittlige tyskeren som plattformen sikter seg inn mot, og så går de videre og gjør komedie ut av det. Slik signaliserer de at de ikke er enige i det avisen sier på deres vegne.

Skam og mørke i den britiske debatten

Krüger observerte forskjeller blant britene og tyskerne. Heller enn å bruke både for- og etternavn brukte britene navn som lignet på – eller kunne være – deres riktige fornavn, for eksempel «Dave», «Keith25» eller «Mikey1». Krüger mener at bruken av fornavn skaper en intimitet.

Både tyske Bild og britiske Daily Mail har mye innhold om kjendiser og underholdning, ved siden av politikk og nyheter. (Skjermbilder fra nettavisene)

– Denne navnekulturen etablerer en situasjon der debattantene er for seg selv. De er på fornavn, men ukjente for hverandre. Her kan man mene ting man ellers ikke ville stått for. Briter er jo generelt mer på fornavn enn tyskere, men jeg tror navnevalgene i Daily Mail handler om mer enn det, sier Krüger.

Mens tyskernes bruk av for- og etternavn kan signalisere at de vil framstå som gode, ærlige, tyske borgere, før navnebruken går over i det absurde, framstår debatten i Daily Mail mer dunkel og skambelagt, mener han. Mange kallenavn har også et tydelig kroppsfokus, for eksempel «Old fart» (gammel fis), «Dr Love» og «Hotshot». Slike navn fant Krüger få av på det tyske nettstedet.

– Jeg tror ikke folk sitter hjemme og tenker ut hva de ønsker å være. Navnene framstår heller som indirekte kommentarer til kulturen på nettstedet, på samme måte som i Bild. Det er mye sex og kropp i Daily Mail, sier han.

Også kyniske og sinte kallenavn er vanlig i Daily Mail. Eksempel på dette er navn som «idontknow», «Time for revolution», eller «Whatsallthefussabout».

– Enkelt forklart velger mange av avisens lesere navn som kan assosieres med plattformens noe dårlige omdømme. De signaliserer en delvis aksept av rollene de tar på seg, men de gjør det med et snev av ironi, sier Krüger.  

– Ansvaret ligger ikke bare hos debattantene

Han har studert rundt 360 ulike nettnavn fra fem diskusjonstråder på bild.de, og rundt 400 navn fra fire diskusjonstråder på Daily Mail. Resonnementene han gjør er basert på hans egen tolkning, understreker han.

Nettstedene bidrar til å forme kulturen for debattantene, mener Steffen Krüger. (Foto: Silje Pileberg)

– Internett har blitt en svært viktig kommunikasjonskanal, og mange spør seg hvilken kultur vi er i ferd med å skape online. Når jeg har studert nettnavnene er det åpenbart at det er noen tendenser her. For å kunne se og drøfte disse tendensene trenger vi forskning som tolker og prøver å forstå, mener Steffen Krüger.

Han forstår at mange plattformer i dag krever at folk bruker sine ekte navn, og han synes det er et viktig skritt for å gjøre leserne ansvarlige for sine meninger.

Kommunikasjonsforskeren mener likevel at det i diskusjonen om anonymitet og ansvarlighet mangler et viktig poeng. 

– Det min forskning tyder på, er at ansvaret ikke bare ligger hos debattantene, men også hos nettstedene selv. Nettstedene bidrar til å skape den debattkulturen som er der. Som man sier på engelsk, «it takes two to tango».

Av Silje Pileberg
Publisert 16. juni 2016 14:56 - Sist endret 24. mai 2019 14:30