Derfor blir medieforskning viktig fremover

Nyheter blir skreddersydd hver enkelt, og Facebook-feeder skaper ulike virkeligheter. – Hva gjør det med oss, spør forskere.

MEDIEFORSKERE: Taina Bucher, Charles Ess, Anders Fagerjord og Elisabeth Staksrud diskuterte fremtidens medieforskning under Institutt for medier og kommunikasjon sitt 30-årsjubileum fredag 25. august. Foto: Fillip-André Baarøy

– Medievitenskap har blitt kalt et «Mikke mus»-fagområde, sier leder for Institutt for medier og kommunikasjon, Arne Krumsvik.

Fredag 25. august åpnet han jubileumsfesten for Institutt for medier og kommunikasjon som fyller 30 år. Mye har skjedd siden oppstarten i 1987.

– Nå er medievitenskap i ferd med å bli en viktig og anerkjent disiplin både her hjemme og internasjonalt, sier Krumsvik.

Instituttets 30-årsdag ble feiret med et faglig seminar. Selv om medieviterne har en enorm utvikling å se tilbake på, er de mest opptatt av å se fremover og diskutere hva morgendagens medievitenskap bør fokusere på.

Et viktig stikkord er: Algoritmer.

Hva er algoritmer?

Leder for Institutt for medier og kommunikasjon, Arne Krumsvik. Foto: Fillip-André Baarøy.

Algoritmer på internett er et sett med regler som bestemmer hvordan datamaskinen din skal tilpasse seg og reagere på en bestemt måte. Alt er avhengig av hvilke nettsider vi besøker og hvilke ord vi søker på, og det hele dreier seg om sannsynlighet.

Dersom du for eksempel ofte leser nyheter om amerikansk politikk, vil lignende nyhetssaker komme opp som forslag i Facebook-feeden din. Algoritmen regner seg frem til at det er sannsynlig at du vil være interessert i lignende saker.

Det samme gjelder hvis du for eksempel har vært på bookingssider for å bestille hotell. Algoritmers utregninger ligger da til grunn for at hotellannonser til stadighet dukker opp i margen på nettartiklene du leser i etterkant.

Alltid en baktanke

– Jeg mener fremtidens medieforskning må handle om algoritmer, sier medieforsker Anders Fagerjord.

Han mener forskerne i større grad bør undersøke hva som ligger bak algoritmene som brukes av store selskaper som Google og Facebook.

– Algoritmer er alltid laget av noen. De blir programmert for å oppnå noe bestemt. Mange algoritmer er laget slik at vi skal være lengst mulig på en nettside og dermed se flest mulig annonser, sier han.

Kollega Elisabeth Staksrud er enig:

– Jeg er samfunnsviter og opptatt av kontekst. I min bok finnes ikke noe som heter objektive algoritmer. Dem som bestemmer hva algoritmene skal oppnå, sitter med enorm makt.

Essex forsvant fra nettet

Staksrud trekker frem at algoritmer også har blitt brukt til å sensurere innhold på internett. Blant annet av amerikanske kirkeledere.

– Kirkelederne fikk utviklet en algoritme som filtrerte bort innhold som inneholdt ordet «sex». Det førte samtidig til at det engelske området Essex også forsvant fra nettet, sier hun og fortsetter:

– Det viktigste for oss medieforskere fremover blir å finne ut hvem som sitter med makten til å utforme algoritmene og hva det er de ønsker.

Hva med fellesopplevelsene?

I tillegg til å studere makten bak, må forskerne undersøke hva stadig mer tilpassede nyheter og innhold på internett gjør med oss og samfunnet vårt.

– Bruken av algoritmer for å tilpasse medieinnhold til hver enkelt kan utfordre fellesopplevelsene. Det er viktig å være klar over at din Facebook-feed er annerledes enn andres Facebook-feed, sier Staksrud.

Tanken om at ulike presentasjoner av virkeligheten truer det norske fellesskapet er imidlertid ikke noe nytt. Da Institutt for medier og kommunikasjon ble opprettet på slutten av 80-tallet var trusselen flere radiokanaler. På 90-tallet var bekymringen knyttet til flere TV-kanaler.

– Mediene som et felles kulturelt fundament og den felles nyhetsforståelsen er kanskje under større press i dag, men utviklingen har ikke gått så fort som mange har spådd. Fortsatt gir mediene oss mange fellesopplevelser – for eksempel gjennom store sportsbegivenheter, sier Staksrud.

 

Av Fillip-André Baarøy
Publisert 30. aug. 2017 09:47 - Sist endret 30. aug. 2017 10:08