Italiensk filmseminar

Det italienske kulturinsituttet, Institutt for medievitenskap og Cinemateket inviterer hver vår til helgeseminar. I år fokuserer vi på italiensk filmmusikk.

«Films are fantasy – and fantasy needs music.»

Sitatet overfor kommer fra Jack Warner, filmmogulen som med The Jazz Singer var instrumental i lydfilmens gjennombrudd. Han tenkte naturligvis utelukkende på Hollywood og den måte filmmusikk hadde grodd frem som en naturlig form for forsterkning av emosjonene i bildene i årene etter stumfilmens æra. Her skulle musikken bære frem de psykologiske dybdene som ord og bilder ikke maktet, snike seg forbi tilskuerens mentale barrierer og få ham til aktivt å engasjere sitt følelsesliv i fiksjonen. Men var dette gjeldende for alle lands filmproduksjon?

De italienske filmkomponistene

Vi tar en nærmere titt på praksisen i italiensk filmmusikk. Der har komponister som Ennio Morricone (for Sergio Leone), Nino Rota (for Federico Fellini), Alessandro Cicognini (for Vittorio De Sica), Franco Mannino (Luchino Visconti) og Armando Trovajoli (for Ettore Scola) i samarbeid med hver sin regissør utfordret reglene for bruk av musikk og instrumentering, mens det i undergrunnen var et stort rom for villmenn som Riz Ortolani, Stelvio Cipriani, Piero Umiliani og Bruno Nicolai til å eksperimentere med form og musikalske genrer. Slik kunne de bringe inn både moderne populærmusikk, italiensk tradisjonsmusikk og avant-gardens nyvinninger i sine soundtrack. Det beste beviset for hvor vellykket denne utfordringen av filmkomposisjonens aksepterte tradisjoner var, ser vi i Hollywoods nylige omfavnelse og gjenbruk av disse italienske komponistene.

Programmet finner du her: https://www.cinemateket.no/italiensk-filmseminar

Publisert 11. apr. 2018 13:59 - Sist endret 11. apr. 2018 13:59