Aktuelle forskningssaker
Musikk gjør godt for både kropp og sinn. Hvorfor? - Musikken setter i gang bevegelser som speiler våre følelser, vi blir kjent med eget følelsesregister, sier Hallgjerd Aksnes.
Det norske musikkvitenskapelige miljøet mobiliserer for å redde den norske notearven. Nye digitale lagringsmåter åpner for nye muligheter.
Boka Prince: The Making of a Pop Music Phenomenon er nettopp kommet ut, på det britiske forlaget Ashgate. En av to forfattere er Stan Hawkins, professor ved Institutt for musikkvitenskap.
Et musikalsk verk kan lese et dikt på en måte som både fornyer og kritiserer diktet, mener Håvard Enge. Han har analysert komponisten Hans Zenders musikalske lesning av Hölderlins dikt.
Forsker Anne Danielsen vil vite alt om våre musikkvaner: Når vi lytter på musikk, hvilken låt, og hvor vi befinner oss når vi lytter.
Fordi den etterlikner drømmen, berører fragmentarisk musikk vårt aller innerste, mener musikkforsker Marion Hestholm.
Media karakteriserer gjerne kvinnelige popartister som stereotype motsetninger: søte eller sexy, naturlige eller tilgjorte. Er det å ”bare være seg sjøl” også et image? Popartisten Marit Larsen og Lady Gaga er kanskje likere enn du tror.
Så å si all populærmusikk bruker musikkteknologi – også country og musikk med et tradisjonelt live-sound.
- Skillet går ikke mellom musikk som bruker teknologi og musikk som ikke gjør det, men mellom ulike estetikker, mener forsker Ragnhild Brøvig-Hanssen.
2700 studenter mottar denne uken invitasjon til å delta i en omfattende undersøkelse om Oslo-studentenes kulturelle interesser og praksiser. Målet er å finne ut hvorfor dagens kulturforbruk bli stadig mer differensiert.
Norske dirigenter roper varsku: Notematerialet til den klassiske norske musikken er i så dårlig stand at den ikke kan framføres. Musikkarvprosjektet starter nå en nasjonal redningsaksjon.
Norges forskningsråd har bevilget penger til prosjektet Music, Mediation and Mobility: The Digital Turn in Contemporary Music Culture.
Bak prosjektet står Anne Danielsen (IMV) og Arnt Maasø (Institutt for medier og kommunikasjon).
Se også prosjektsøknaden (pdf) og pilotprosjektet Sky og scene.
Hvilken musikk du hører på, når du gjør det og på hvilken måte er nå kartlagt. Forskningssamarbeid med WiMP og Telenor gir innsikt i våre lyttemønstre.
11th International Conference on New Interfaces for Musical Expression (NIME 2011) arrangeres i Oslo neste år og du er invitert til å bidra.
Hvordan påvirker musikk generelt, og populærmusikk spesielt, våre forestillinger om kjønn?
Cand. philol. Hans T. Zeiner-Henriksen ved Institutt for musikkvitenskap vil forsvare sin avhandling for graden ph.d: The ”PoumTchak” Pattern: Correspondences between Rhythm, Sound, and Movement in Electronic Dance Music
Utviklingen i digital musikkteknologi endrer både rytme og lyd i populærmusikken. - Computerne har tilført spillemåter som før var uhørte. Som ekstrem mikrorytmikk, sier Anne Danielsen, leder for forskningsprosjektet Rhythm In The Age of Digital Reproduction.
Med opplysningstiden gikk operaen fra å være en del av fyrstemakten til å bli en politisk arena.
– I den tradisjonelle norske dansemusikken for fele og hardingfele har hver melodi sin egen rytmiske logikk, sier Mats Johansson.
Den verdenskjente amerikanske pianisten William Westney gjester Oslo 18.-19. februar, invitert av det nordiske forskningsnettverket Integration of Music Informatics, Performance and Aesthetics.
I mange år har cand.phil. Kari Michelsen samlet opplysninger om norsk notehandel og notetrykk i Norge. Hun har stilt sitt materiale til disposisjon, og i samarbeid med Arvid Vollsnes og Fakultetets IKT-avdeling er samlingen gjort søkbar og lagt ut på nettet på Norsk musikkhistorisk arkiv.
Stan Hawkins har fått innvilget sin søknad hos Norges forskningsråd og har fått midler til forskningsprosjektet "Popular Music and Gender in a Transcultural Context". Dette prosjektet, som kobler musikk og kjønn til en transkulturell kontekst, er det første av sitt slag i Europa. Prosjektet skal gå over fire år og består av to stipendstillinger og vit.ass, i tillegg til prosjektleder.
25. november fremstiller Mia Göran seg for ph.d.graden med avhandlingen Sansningens Poetikk. John Cages estetiske praksis: "a non-knowledge of something that had not yet happened". Prøveforelesningen holdes tirsdag 24. november</>.
Les mer om avhandlingen og tid/sted for prøveforelesning og disputas.