Vi lytter ikke lenger som før

Musikk er ikke noter. Musikk handler om kropp, om å skape og lytte. Men hvordan lytter vi til musikk i vår tid? Er vi i ferd med å glemme hva det vil si å lytte for alvor? Forskere frykter det.

Fra høsten 2014 tilbyr instituttet et nytt emne som utforsker hvordan lytting til musikk er i forandring. Illustrasjon: Colourbox

Når musikken er overalt, og den følger med deg, gamle og nye sjangre, ofte i en miks, og enda oftere rett inn i øret, når musikken er blitt en vare, hvordan lytter vi da?

– Det fins mange måter å lytte på. Og det er viktig å være åpen for de ulike måtene. Musikkopplevelsen er subjektiv, konstaterer Alexander Refsum Jensenius, leder ved Institutt for musikkvitenskap, UiO.

– Men å lytte er ikke det samme som å høre. Lytting for alvor er aktivt og bevisst. En musikkopplevelse er dessuten multimodal, alle sanser involveres, hele kroppen er med.

I vår tid er lytting for alvor under press, påpeker han. Vi lever med mye støy omkring oss. Stillhet er ofte vanskelig å finne. Det preger oss.

– Jeg gjorde et eksperiment for en tid tilbake, arrangerte et norgesmesterskap i stillstand. Deltakerne skulle stå helt stille i ti minutter, deler av tiden i full stillhet. Mange opplevde det som en uoverkommelig oppgave.

Musikk er så mangt, og mangfoldet er større enn noensinne. En del musikk krever full konsentrasjon. Noe går tapt om vi ikke lytter for alvor.

– Bare det å finne et rom hvor det er godt å lytte, er blitt vanskelig. Tredimensjonal lytting, som i en konsertsal, er opplevelse av både det klanglige og det romlige. Å lytte til den samme musikken med hodetelefoner er selvsagt noe helt annet. I det tredimensjonale våkner musikken til liv igjen. Du trenger kroppen for å forstå, sier instituttlederen.

Musikkvitenskapen har tatt en ny retning

Det er med andre ord på tide å ta lyttingen tilbake og gi den mer oppmerksomhet også i musikkvitenskapen. Og som sagt, så gjort. Nå oppfordrer forskere ved Universitetet i Oslo til mer kritisk tenkning rundt både det å skape og lytte til musikk.

– Musikkvitenskapen utforsker lytting på helt nye måter, sier postdoktor Peter Edwards. (Foto: UiO)

– Musikkvitenskapen har tatt en ny retning, sier Peter Edwards, postdoktor ved instituttet. Både internasjonalt og her hjemme legges det ikke lenger like stor vekt på noter og lesing av partitur. Dreiningen bort fra fokus på verket og partituranalyse startet allerede på 80-tallet, i USA og siden i England.

– Vi snakker gjerne om en bølge, en ny måte å tenke musikkvitenskapelig på. Det har blant annet vært lagt stor vekt på musikk og identitet, musikk og kjønn og kulturstudier. Men lyttingen har ikke vært tatt helt på alvor, sier Edwards.

Å skape og lytte henger selvsagt nøye sammen, påpeker han. Men hvordan? Og lytter vi på forskjellige måter til forskjellig musikk? Ja, sannsynligvis. Men hvorfor gjør vi det? Og hvordan har musikk fra det tjuende århundret og opp til i dag endret måten vi lytter på?

Tar tak i virkelighetens mangfold

Spørsmålene er mange. Og det fins svar, men ikke på alt. Det er heller ikke meningen.

– Musikk er abstrakt, men samtidig veldig fysisk. Hvis vi hadde alle svar på hva musikk er, på hva det vil si å skape og lytte, hadde vi ikke forsket på det, minner Jensenius om.

- I tidligere tider hadde vi en lærebok i musikkvitenskap som listet opp fem bestemte måter å lytte på. Det er en holdning vi forsøker å kvitte oss med. Det er opplagt at vi lytter på en annen måte i dag enn vi gjorde for hundre år siden. For vi lytter med våre samtidsører. Men hva vil det si? Og hvordan påvirker forskjellige lytteopplevelser hverandre? Det vil vi gjerne vite mer om.

Det viktige er kritisk tenkning, poengterer Edwards, og at utgangspunktet ikke lenger er musikkverket, men musikkopplevelsen. Det handler derfor også mye om bevisstgjøring.

– Vi ønsker å ta tak i den virkeligheten vi lever i, der populærkultur og folkemusikk og andre sjangre mikses og utvikles til nye fenomener. Det fins mange ulike lyttekulturer, men vi forholder oss ofte ubevisst til dem.

– Det krever innsats å virkelig lytte til musikk, mener forsker og musiker Tanja Orning.

Lytting er i kontinuerlig forandring og påvirkes ikke bare av musikken det lyttes til, men også av endringer i samfunnet for øvrig, påpeker Tanja Orning, førsteamanuensisvikar ved instituttet.

– Både kulturelle, sosiologiske og historiske forhold spiller inn, sier hun og fortsetter:

– I dag er musikk også en del av en generell støyforurensing. Det er vår tids svøpe at lytting ikke blir tatt alvorlig nok. Å lytte til musikk, det er å arbeide. Det er dødelig alvorlig, i hvert fall for noen. Jeg er redd det å lytte for alvor, konsentrert og med hele seg, er i ferd med å gå tapt. Det er en av hovedgrunnene til at vi nå tilbyr studenter et nytt og forskningsnært emne i lytting.

Du trenger ikke lenger å kunne noter

Studenter ved UiO kan til høsten velge et emne som tar for seg musikk fra det tjuende århundret. Et bredt spekter av sjangre, fra James Brown til Lachenmann, fra Ligeti til The Beatles, og fra Mahler til Nordheim og videre til nordisk folkemusikk, vil bli lyttet til.

– Og da trenger de ikke å kunne noter?

– Nei. Hvem som helst kan komme. Du må bare være interessert i å lytte til musikk, sier Tanja Orning, som selv vil undervise i lydens anatomi og skjæringspunktet mellom kropp og instrument.

– Vi beveger oss bort fra kronologien som tidligere har stått sentralt i musikkhistorien. I stedet setter vi ulike sjangre opp mot hverandre og stiller spørsmål som: Hva er lytting? Hvordan bruker utøvere og komponister lytteopplevelsen i den kreative prosessen? Og kan musikk påvirke virkeligheten?

– Musikkvitenskap skiller seg fra mange andre disipliner, fordi alle forskerne også har erfaring som utøvende, sier Jensenius, som selv spiller piano og elektronikk. Edwards er gitarist og komponist. Og Orning er cellist og komponist.

– Og hver har sin egen opplevelse av musikk. Samtidig som det er mye felles. Å lytte blir også å skape, sier Edwards.

Av Mari Kildahl, frilansjournalist
Publisert 5. juni 2014 12:23 - Sist endret 22. mai 2015 08:58