Audiovisuell fremstilling av musikk er et dominerende kulturuttrykk i vår tid. Populærmusikken er overalt, i kunst, på tv, reklame, internett, i musikkvideoer og i dataspill.
En kjønnet aktivitet
Forskere ved Institutt for musikkvitenskap har studert musikk og kjønn på tvers av land og kulturer. De avslutter nå det internasjonale forskningsprosjektet "Popular Music & Gender in a Transcultural Context".
Forskerne har blant annet fått ny innsikt i spørsmål om likestilling i en globalisert populærkultur.
- Vi har metoder som kan definere ulike former for kjønnede musikkopptredener, sier professor Stan Hawkins.
– Vi er de første i Europa som forsker på musikk som en kjønnet aktivitet i en transkulturell kontekst. Målet er å utvikle nye teorier på feltet, forteller professor og prosjektleder, Stan Hawkins.
– Hva har dere funnet ut?
– Populærmusikk i Norge virker på helt spesielle måter, og over de siste ti årene har den blitt stadig mer transkulturell. Vi har også funnet at de mange sjangrene som inngår i populærmusikken, som rap, hip-pop, jazz, country, folk, dance og mer, åpner opp for ulike måter å forstå kulturelle og politiske fenomener.
Musikk former identitet
– Hvorfor har dere forsket på dette?
– Det er sosiopolitisk svært relevant å studere musikkens påvirkning på samfunnet, og i dag er musikkforskningen så interdisiplinær at dette blir svært viktig.
– Hvilken betydning har funnene?
– Funnene har åpnet opp nye måter å tenke på kjønnsmønstre og popmusikk i en transkulturell omgivelse. Funnene har også bidratt til utviklingen av nye perspektiver i analysen av hvordan og hvorfor mennesker uttrykker seg på forskjellige måter gjennom musikk. Prosjektet har bidratt til en forståelse av hvordan musikk påvirker formingen av forskjelle identiteter i det nye, multikulturelle Norge, forklarer Hawkins.