Filmmusikken fanger oss

Filmers musikk og lyd understøtter ikke bare vår opplevelse av filmens fortelling. Det kan også påvirke måten vi oppfatter oss selv på og hvordan vi handler.

Illustrasjon fra det interaktive dramaet "The Memory Dealer". Publikum var selv deltakere i handlingen, og musikken bidro til å prege opplevelsen deres.

Nanette Nielsen, nyansatt førsteamanuensis ved Institutt for musikkvitenskap, har nettopp fullført et forskningsprosjekt der hun og kolleger har studert effekten filmers soundtrack kan ha på mennesker. Dette ble gjort gjennom det nyskapende og prisbelønte prosjektet The Memory Dealer av Rik Lander, der publikum var deltakere i handlingen som spillere. Prosjektet var altså ikke en tradisjonell film, men et interaktivt drama der publikum selv deltok både mentalt, følelsesmessig og kroppslig.

Deltakerne ble både observert og intervjuet av forskerne, som alle var ansatt ved University of Nottingham.

– Det var ikke første gang et interaktivt drama ble spilt, men det var første gang noen forsket på hvordan musikk og lyd kan bidra til fordypelsen i en slik sjanger. Musikk og lyd viste seg å bety svært mye for spillernes fordypelse, og vi tror noen av våre resultater er overførbare også til mer konvensjonelle filmer, sier Nielsen.

Forskningen blir presentert i tidsskriftet The Journal of Sonic Studies om kort tid.

Musikken fanget deltakerne

«It’s like you are you, but you are someone else at the same time». Denne beskjeden fikk de 172 deltakerne på hodetelefonene da de i 2013 deltok i prosjektet under den britiske festivalen «Mayfest». Med instrukser på øret levert fra en applikasjon på mobiltelefonen, startet de vandringen gjennom ulike bydeler og bygninger i byen Bristol.

Deltakere registerer seg til The Memory Dealer.Deltakerne i prosjektet kjente ikke historien til å begynne med. Gjennom rollene sine fikk de mulighet til å påvirke handlingen.

Hensikten var delvis å hjelpe, og delvis selv å være, hovedpersonen i filmens narrativ: Den unge kvinnen Eve Rust, som kjempet imot et frislipp på «minnemarkedet». I historien kan menneskelige minner lagres på mobiltelefonen og deles, og Eve frykter konsekvensene ved en kommersialisering av dette markedet.

– Musikk og lyd viste seg å spille en fantastisk rolle ved at spillerne ble mer fordypet i handlingen, de levde seg mer inn i det som skjedde. De ble mindre selvbevisste og mer sikre i rollene sine. Musikken var det som holdt folk fanget og gjorde at de bevarte den rette mengden av selvrefleksjon og engasjement, slik at de ikke ble revet ut av dramaet, sier Nielsen.

Kan forme våre livs fortellinger

Komponister og musikkteoretikere er enige om at soundtracket i konvensjonelle filmer hjelper til med å fortelle en historie. Den veileder publikum på bestemte måter, for eksempel følelsesmessig, og gjør filmopplevelsen rikere og dypere.

Nielsen mener at musikkens effekter er mer kompleks enn det man gjerne tenker på, og tror at forskning på nye sjangere – som det interaktive dramaet – kan bidra til å øke kunnskapen om dette.

– Selv om vi hadde konstruert en nokså konvensjonell soundtrack, lærte vi fra spillerne at de ikke oppfattet musikken som noe som understøttet en lineær historie. I stedet spilte musikken en rolle for hvordan de forstod sin egen rolle i dramaet, sier hun.

Nanette Nielsen, Institutt for medier og kommunikasjon, UiO– Musikk spiller alltid på noe inni oss og evner derfor å berøre oss, sier Nanette Nielsen. (Foto: Annica Thomsson)

– Selv om vi sitter i et rom helt for oss selv og lytter, har vi fremdeles tankene våre og forestillingsevnen vår. Musikk kan jobbe på mektige måter i å få fram minner og ideer, og slik engasjerer den følelsene og tankene våre. Musikk kan rett og slett være med og forme våre livs fortellinger.

Utvider perspektivet på all filmmusikk

Nanette Nielsen har bakgrunn fra musikkvitenskap og filosofi, og hun har nylig skrevet boken Music and Ethics sammen med Marcel Cobussen. I filosofien er hun spesielt interessert i fenomenologien, altså forskning på førstepersonperspektivet, og hun opplever at forskningsprosjektet om The Memory Dealer har brakt musikkfeltet og fenomenologien nærmere hverandre.

– Spillerne bevegde seg vekk fra tilskuerperspektivet og ble direkte førsteperspektivholdere i en opplevelse. Musikken bidro til å forme opplevelsen deres, sier hun.

– Det er vanskelig å si hva det er med soundtracket som gjør dette. I intervjuene sa mange at musikken og lyden skapte en bestemt stemning og atmosfære, også kroppslig, for eksempel kunne den få dem til å bevege seg raskere. Deltakerne hadde en fornemmelse av hvordan musikken støttet forståelsen deres av hvem de var, og også av hvem de var i rollen de måtte påta seg.

Ved å teste hvordan musikken fungerer i en ny sfære, kan man finne kunnskap som er verdifull å ta med til studier av soundtracket til konvensjonelle filmer, tror Nanette Nielsen.

– Hvis vi begynner å ta alvorlig den selvforståelsen vi kan oppnå via lyd og musikk, kan vi kanskje også begynne å se på engasjementet vårt i vanlige filmer på en annen måte. Kanskje kan lyden og musikken påvirke atferden vår og moralen vår, både mens filmen pågår og i etterkant. Det ser ut til at den kan hjelpe oss til å reflektere og påvirke handlingene våre, akkurat slik som mange andre erfaringer kan gjøre det.

Av Silje Pileberg, journalist
Publisert 21. apr. 2015 12:03 - Sist endret 24. apr. 2015 09:33