Ni colombianske kvinner skal bearbeide minner gjennom intens lytting

Lyder fremkaller sterke minner og følelser hos oss mennesker, sier forsker Ximena Alarcón Díaz. Snart kommer ni colombianske kvinner til UiO for å delta i hennes forskningseksperiment.

TESTER SELV: Forsker Ximena Alarcón Diaz bruker avansert teknologi for å undersøke hvordan kroppen reagerer når hun lytter til historier fra andre colombianske kvinner. Foto: Fillip-André Baarøy

Øynene er lukket. Dypt konsentrert lytter hun til stemmen fra høyttaleren. Sensorer måler hvordan kroppen hennes reagerer på det hun hører.

– Vi lytter ikke bare med ørene, men med hele kroppen, sier Ximena Alarcon Díaz.

Opplevelser fra Colombia

Hun er postdoktor ved Institutt for musikkvitenskap, og i Bevegelseslabben forbereder hun et eksperiment. Denne våren kommer ni colombianske kvinner til Universitetet i Oslo for å delta. Alarcón Díaz skal måle hvordan kroppene deres reagerer på å høre andre kvinner fra Colombia eller dem selv i opptak fortelle om hvordan de opplevde å flytte fra hjemlandet.

– Alle disse kvinnene har flyttet fra Colombia til Europa. Deres hjemland var et land i borgerkrig og konflikt, og minnene fra dette kan være vanskelige å bearbeide. Målet med min forskning er å undersøke hvordan det å lytte kan hjelpe mennesker å bearbeide minner, sier Alarcón Díaz.

Lytte til tanker og drømmer

Forskningsprosjektet hennes, INTIMAL, baserer seg på «deep listening»-praksis og -filosofi utviklet av den amerikanske komponisten Pauline Oliveros. Målet med «deep listening» er å lytte så bredt som mulig til alt du hører, hva enn du gjør. Lyttingen er ikke bare rettet mot omgivelsene – det handler like mye om å lytte til sine egne tanker, kropp og drømmer.

«DEEP LISTENING»: Ximena Alarcón Díaz under en «deep listening»-øvelse i Bogota, Colombia. Foto: Sebastian Guerrero Cardone for SensoLab/Festival en Tiempo Real

– Mennesker som flytter fra hjemlandet sitt, fortrenger ofte minner fra fortiden. Det kan føles enklere å starte et nytt liv på denne måten, men på den annen side gjør det at sorgen over det man mistet aldri blir ordentlig bearbeidet, sier Alarcón Díaz.

Alle migranter mister noe

Hun har selv opplevd dette. Alarcón Díaz er født og oppvokst i Colombias hovedstad, Bogotá. I 2001 forlot hun landet for godt. Hun bodde 16 år i London før hun i fjor flyttet til Oslo.

– Alle som flytter fra hjemlandet sitt – enten det er frivillig eller ufrivillig – opplever å miste ting i livene sine. Det kan være vennene man pleide å være sammen med, maten man pleide å spise eller språket man snakket til daglig, sier hun og fortsetter:

– Når det gjelder migranter fra Colombia, dreier det seg også om en annen form for tap – det vi mistet på grunn av den forferdelige konflikten i landet vårt.

Stans i konflikten gir nye historier

Colombia er det landet i verden med flest interne flyktninger etter Syria. I over 50 år var det en pågående konflikt mellom myndighetene i landet og ulike milits- og geriljagrupper. Ifølge en statlig utredning fra 2011 har nesten 220 000 mennesker blitt drept i konflikten siden 1959 - av disse er omtrent 80 prosent ubevæpnede sivile.

I 2016 inngikk imidlertid den colombianske staten og den venstreorienterte geriljagruppen FARC en fredsavtale. Fredsprosessen har ført til roligere politiske forhold, og Alarcón Díaz mener dette har en positiv effekt på hennes forskningsprosjekt.

– Stans i konflikten åpner opp for mange nye historier. Før var mange redde for å snakke om det de opplevde. Nå har vi også et annet perspektiv på det som skjedde. Det gir oss muligheten til å lytte til oss selv og våre minner, og få kontakt med hele oss selv igjen.

Vil gjøre en forskjell

I september i fjor var Alarcón Díaz i Brussel og fikk tildelt det prestisjetunge Marie Skłodowska-Curie-stipendet for forskningsprosjektet sitt. I tillegg til å forberede eksperimentet med de ni kvinnene, gjennomfører hun intervjuer med colombianske kvinner om deres kroppslige opplevelser med migrasjonen.

Hun bruker også et arkiv fra Komiteen for colombianske kvinner i diaspora (The Commission of Colombian Women in Diaspora) som er en grasrotsorganisasjon som har samlet inn og bygget opp et lydarkiv med historier fra colombianske kvinner som har emigrert fra hjemlandet. Noen av disse historiene vil bli spilt av for de ni colombianerne som besøker Universitetet i Oslo i vår. Alarcón Díaz er forberedt på at kvinnene vil få mange ulike følelsesmessige reaksjoner under lytte-eksperimentet.

– Jeg håper forskningen min kan gi mer kunnskap om hvordan mennesker med en vanskelig fortid lettere kan åpne seg opp og starte en bearbeidelse av minner de før hadde fortrengt.

FREMRAGENDE FORSKER: Ximena Alarcón Diaz fikk tildelt Marie Skłodowska-Curie-stipendet i Brussel 26. september 2017. Foto: MSCA

 

Av Fillip-André Baarøy
Publisert 23. jan. 2018 10:56 - Sist endret 23. jan. 2018 10:56