Disputas: Opera – gale kvinner og gamle sanger om igjen

Master Hedda Høgåsen-Hallesby ved Institutt for musikkvitenskap og Senter for tverrfaglig kjønnsforskning (STK) vil forsvare sin avhandling for graden philosophiae doctor (ph.d.): Salome Ever and Never the Same. (Re)productions of a Canonized Opera.

Hedda Høgåsen-Hallesby. Foto: Erik Berg

Dagens medietilværelse leder operasjangeren inn i stadig nye former og opplevelser. – Det er viktig å ta opera på YouTube, på DVD og teleoverført til kinosaler på alvor, sier Hedda Høgåsen-Hallesby, – dette er de gamle sangene, historiene og mytenes møte med vår tid.

Opera kan betraktes som repetisjonenes kunst, der de store mestrenes verker går på en evig repeat og på den måten stadig bekreftes som mesterverker. I opera møter kjente myter om kjærlighet og død gamle sanger, om igjen. Innebærer dette en form som i sin egen konservatisme sakte kveler seg selv? Eller er det snarere en nyskapningens og kreativitetens sjanger – en form som stadig må skape noe nytt for å unngå at repetisjon blir rutine? Dette diskuterer Hedda Høgåsen-Hallesby i sin avhandling, med utgangspunkt i produksjoner av Richard Strauss’ opera Salome (1905). Hun konkluderer med at opera er noe ultrakonservativt og superradikalt, kvinnefiendtlig og kvinnefrigjørende på en gang.

Idol og skrekkeksempel
Salome-figuren har både fungert som et idol og et skrekkeksempel i feministiske fortolkninger. På den ene siden har hun vært et objekt for menns begjærlige blikk i snart to tusen år. På den andre siden viser denne figuren hvordan det å ha blikk og oppmerksomhet rettet mot seg er en måte å oppnå makt på.

– Fortellingen om Salome spiller på forestillingen om femme fatale-figuren, den farlige fristerinnen, og forestillinger om den orientalske danseren. Vi ser hvordan Salome har så stor kraft på mennene rundt seg at de dreper seg selv eller andre. Det handler om kjærlighet, begjær, liv og død, sier musikkviteren, som har vært stipendiat ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning, Universitetet i Oslo.

Evig og aldri det samme?
I avhandlingen ”Ever and Never the Same: (Re)productions of a Canonized Opera” diskuterer Høgåsen-Hallesby hvordan de samme, gamle tekstene reforhandles i enhver ny operaproduksjon. Det vi trodde vi visste eller kjente blir stadig noe nytt. Slik demonstrerer opera hvordan den konservative og det radikale, historie og nåtid ikke er motsetninger, men produktive partnere.

– Når du går inn i et operahus, entrer du en etablert kunstbastion. Det er en uhyre konservativ og tradisjonell kunstform. Likevel tiltrekker opera seg mange radikale regissører. Kreativitet blomstrer innenfor stramme rammer, konkluderer Hedda og legger til at dette kreative overskuddet, hvor det samme stadig repeteres men aldri blir identisk med seg selv, det har blitt særlig tydelig i møtet mellom denne konservative formen og nye medier.

Tid og sted for prøveforelesning

Tirsdag 22. oktober 2013, kl. 10.15. Salen, ZEB-bygningen, Blindern: "DVD / Live Streaming / HD Broadcasts: Opera in the Age of its Digital Reproducibility."

Bedømmelseskomité

  • Professor David Levin, University of Chicago (førsteopponent)

  • Dr. Heather Wiebe, King’s College London (andreopponent)

  • Professor Ståle Wikshåland, Universitetet i Oslo (administrator)

Leder av disputas

Instituttleder Alexander Refsum Jensenius

Veileder

  • Lektor Erik Steinskog, Københavns Universitet
  • Professor Jorunn Økland, Universitetet i Oslo
Publisert 17. sep. 2013 14:35 - Sist endret 4. apr. 2014 10:51