Norsk operahistorie
I samarbeid med Den Norske Opera, Norges musikkhøgskole, Balletthøgskolen og Nasjonalbiblioteket arbeider prosjektet for å samle, systematiserer og presentere mest mulig av kildene til opera- og ballethistorien i Norge.
Om prosjektet
De to viktigste målene er å få samlet og systematisert så mye kilder som mulig til operaen og operalivets historie, og å skrive en Norges opera- og balletthistorie, en praktbok med tekst, bilder, lyd på CD, opptak på DVD.
Bakgrunn
Det har manglet en bred norsk operahistorie . Det som fantes var enkelte samlinger personlige minner, et par biografier og Ingeborg Kindems hovedoppgave fra 1941, og i 2008 utkom Maud Hurums operabok. Arbeidet med Norges musikkhistorie viste at det riktignok finnes materiale og kunnskaper i et visst omfang. Men det måtte en god del kildestudier til og også innsamling av muntlige kilder. Situasjonen er ikke ulik innen ballettområdet. Til dette arbeidet hadde vi god støtte fra Den norsk opera og ballett (DNO&B) og andre institusjoner som har fokus på musikkdramatikk både på utøvende og administrativt plan.
Kompleks historie
Norsk opera- og balletthistorie utgjør et mangslungent og til tider ugjennomsiktlig forskningsfelt. For kompleksiteten i denne historien er påfallende: Flere av de viktigste operakomponistene har knapt fått sine verk oppført i Norge, eller kun et utvalg av disse (eksempelvis Schjelderup og Bibalo). Den påfallende sene opprettelsen av en nasjonal opera (i 1958) gjør at den ikke kunne utgjøre en ramme for vår nasjonale operahistorie. Selv etter 1958 har viktige urframføringer og musikkdramatiske produksjoner blitt oppført av andre aktører, gjerne frie grupper og ensembler, eller andre statsinstitusjoner. De viktigste eksponenter for norsk operaliv har ofte sin karriere utenlands og relativt uavhengig av det norske musikkmiljø (eksempelvis Kirsten Flagstad, i dag Randi Stene). Vår mest spilte operakomponist, Antonio Bibalo, var født italiener og kom til Norge først i 35-års alderen, Gerhard Schjelderup oppholdt seg og virket i lange perioder utenlands, mens våre viktigste komponister ikke har lykkes med å skape et stort nasjonalt operaverk (jfr Grieg, Halvorsen, Valen, Nordheim).
En ny diskusjon om norsk opera
Nyere angloamerikansk operaforskning med operaens narratologi og dramaturgiske flersjiktighet, dens genreproblemer og historio-kulturelle forankring er blitt tematisert. Men denne problematiseringen samt den omfattende og teoretisk sterke meningsutvekslingen omkring genren som vi ser i Frankrike og Tyskland, er ikke blitt reflektert i norsk offentlighet. Vi har ikke fått noen høyt utviklet refleksjon omkring musikkdrama generelt. Den offentlige interessen og diskusjonen rundt opera i Norge har vært sterkt polemisk og til tider fiendtlig, ikke minst preget av populistiske og nasjonale perspektiver.
En estetisk diskusjon om opera har knapt vært ført i offentlighet. Slik blir norsk operahistorie, og herunder balletthistorie, en historie som ikke lar seg fortelle med klare linjer eller ut fra et overordnet perspektiv. Denne innsikten har vi tatt inn over oss. Bredden i de metodiske, historiografiske og teoretiske perspektiver som blir lagt til grunn er meget stor. Prosjektet har derfor som utgangspunkt å etablere en operahistorie som ikke sammenfaller med en kronologisk fremstilling av nasjonale operakomponister eller oppføringer av norsk musikkdramatikk ved en nasjonal scene. En norsk operahistorie må derfor kunne innbefatte musikklivsundersøkelser, en resepsjonshistorie, en kulturpolitisk historie, en interpretasjonsanalytisk innfallsvinkel og en genreanalyse foruten de mer tradisjonelle musikkhistoriske innfallsvinkler.
Fraværet av et enkelt fortellerperspektiv har åpnet opp for en rikere refleksjon rundt musikkdramatisk forskningsmetode. Gjennom de interne diskusjoner, prosjektets månedlige åpne "operaforum", undervisning, publisering av artikler, samarbeid med andre institusjoner, har prosjektet i samarbeid med DNO&B allerede vært med på å drøfte opera som en historisk, estetisk, håndverksmessig og genremessig utfordring. Denne refleksjonen håper vi skal utgjøre en konstruktiv kraft tilbake inn i musikklivet, samt stimulere til flere forskningsarbeider innen feltet.
Et annet viktig siktemål for prosjektet er å sette ballettforskningen inn i en bredere sammenheng. Selv om skrivningen av norsk balletthistorie og innsamling av kildematerialet er godt i gang, så ønsker vi å kunne bidra til at forskning rundt ballett blir etablert som et eget fagområde nasjonalt.
Finansiering
Den norske opera og ballett
Norsk kulturråd
Opera forlag
Universitetet i Oslo