Maktens iscenesettelse: Opera, estetikk og politikk idet 18. århundre (avsluttet)

Operascenen, med oratoriene, var en av 1700-tallets viktigste kulturarenaer, politisk, sosialt og kunstnerisk. Prosjektet tar for seg tidens forhold mellom politikk og estetikk gjennom fire studier av det politiske i operaen og det operatiske i politikken.

Om prosjektet

I løpet av 1700-tallet ble estetikken og politikken to atskilte uttrykksrom. Scenen og tronen ga opphav til ulike typer tale og former for retorikk. Denne atskillelsen skapte også en ny dynamikk mellom det politiske og det estetiske: Politikken talte gjennom estetikken; estetikken ga form til politisk tenkning og handling.

Dette er rammen rundt prosjektet, som tar for seg forholdet mellom politikk og estetikk på 1700-tallet gjennom fire studier av det politiske i operaen og det operatiske i politikken:

  •  Mozarts sene operaer fra Figaros bryllup til og med Tryllefløyten
  •  Grunnleggelsen av den svenske Kungliga Operaen under Gustaf III
  •  Ludvig Holberg som aktør i sin samtids operakunst i rollen som librettist, kritiker og grunneger av et operakompani i København
  •  Joseph Haydns to siste oratorier som scener for politikk og selvbevisst utfoldelse for en ny kategori om ’store komponister’

Sosial iscenesettelse

Operascenen, og oratoriene med, var en av 1700-tallets viktigste kulturarenaer, politisk, sosialt og kunstnerisk. Forskningsprosjektet er et forsøk på å betrakte operaens og oratoriets kunstneriske uttrykk som en refleksjon av den sosiale og politisk iscensettelse som utspiller seg mellom dem som forestillingene er skapt for, og som bivåner spillet fra opeahusets losjer.

Operaforestillingene er i så måte en form for sosial iscenesettelse. Samtidig påvirker operaforestillingen den sosiale iscenesettelsen. Med andre ord: Det kunstneriske uttrykket er ikke en passiv avspeiling av den sosiale konstruksjonen.

Forholdet mellom samfunn og kunst er et dynamisk og komplisert samspill der kunstuttrykket er en aktiv bidragsyter i formuleringen av bilder for og på det sosiale.
De fire case-studiene er nært beslektet i sin tematikk, men følger ulike historiske veier mot den grunnleggende problematikken. De sikter ikke mot å utvikle en teoretisk modell som så anvendes, men mot å fordype vår forståelse gjennom den konkretisering som ligger i hver studie.

Les mer på de engelske prosjektsidene

Finansiering

Forskningsprosjektet er finansiert av Norges forskningsråds program for fri prosjektstøtte for humanistiske fag (FRIHUM) og Universitetet i Oslo. Prosjektet løper fra 2006 til 2010.

 

Publisert 25. apr. 2010 16:42 - Sist endret 19. juli 2017 13:40

Kontakt

Prosjektleder
Professor Ståle Wikshåland