Romanifolkets kultur, språk og opprinnelse: Musikalske uttrykksformer (avsluttet)
Musikk og sang har vært og er en viktig del av identiteten til romanifolket, også kalt tatere eller de reisende. Dette prosjektet har dokumentert mangfoldet i denne rike kulturtradisjonen, både de gamle visene og nyere musikkformer.
Om prosjektet
Prosjektets målsetning har vært å øke kunnskapen om og forståelsen av Romanifolkets musikk- og sangtradisjoner.
I tillegg har prosjektet ønsket
- å skaffe en oversikt over tidligere dokumentert materiale og å bygge et nettverk av kilder.
- å samle inn musikk og gjennomføre intervjuer for å dokumentere de reisendes musikk i samtid og fortid
- å presentere analyser av repertoar og stil så vel som intervjuer og andre tekster
- å etablere en internasjonal plattform for komparativ forskning i emnet.
Resultater
Prosjektet har lagt stor vekt på innsamling og kartlegging av kilder. Dette har resultert i oversiktsdokumenter over lydopptak i norske arkiver som har tilknytning til de reisendes musikkpraksis og repertoar. Vi har samlet en del materiale (lydopptak og video) både på offentlige tilstelninger og ved å oppsøke enkelte sangere og musikere. Opptakene deponeres og registreres på Norsk Folkemusikksamling, UiO. I tillegg har prosjektgruppa bygget opp et kontaktnett og skapt tillit hos reisende utøvere og i organisasjonenes styrer.
Innsamlingen har bekreftet den sentrale identitetsskapende posisjonen sangen har blant de norske reisende. Prosessene er stadig underveis, og person-slekt-marknads-gruppepolitikk-m.m. er dynamisk og mangfoldig. Musikkuttrykk er svært viktig for mange, spesielt sangen. Selv om utøverne ikke er i "rampelyset" - om forsamlingen er intim eller stor - er alle for en stor grad aktivt engasjert.
Det finnes flere repertoarer gruppen bruker. På den ene siden er det sangene som omtales som tatersanger og som er blitt samlet inn og dokumentert av reisende selv. På den andre siden finnes det sanger som blir brukt i sosialt samvær, dels i sammenheng med kristen tro - særs i pinsemenigheter - delvis fra musikkstiler som Country&Western. Dansebandrepertoar har også en viktig plass. Sangene som omtales som tatersanger har sin funksjon både innad og utad, mens det øvrige repertoaret har sin funksjon innad.
Tatervisene og tatersangen, som er blitt et begrep i musikkverdenen de siste 10 å,r er blitt viktige som identitetsmarkører, men de er også objekt for diskusjoner. Tater-artistene har satt frem og definert disse begrepene og spiller en viktig rolle som frontfigurer, men deres utsagn om hele gruppens sang og musikk blir også diskutert og delvis kritisert. Repertoaret av taterviser som er samlet i viseboka til Yrvum og Johansen ser ut til å ha satt en standard som sangere enes om og vil videreformidle, selv om mange individer og familier har sine egne versjoner. Avgrensingen mot andre grupper er viktig, også gjennom sangen og repertoaret.
Besøk hos enkeltpersoner har bekreftet at kontaktflaten med den bofaste norske folkemusikken er og har vært stor. Ikke alle reisende synger taterviser, men henter repertoar fra sine omgivelser. Skillingsvisetradisjonen er blitt en viktig del av de reisendes musikk, ikke minst pga tekstene i disse visene. I møter med bofaste norske folkesangere fremstår reisende som spesielt troverdige utøvere av dette repertoaret.
Prosjektet har viet mye oppmerksomhet til spørsmålet om det fins noe som kan kalles en fremføringsstil som er kjennetegn for gruppen, den såkalte "taterslengen". Mens noen elementer av syngemåten blant de norske reisende kan beskrives, er det langt fra sikkert hvor like eller ulike disse er andre gruppers syngemåter, både når det gjelder reisende i de andre nordiske landene og fastboende nordmenns gjennom tidene og i ulike distrikter. En nærmere analyse må vente til etter at prosjektperioden er over. Spesielt et samarbeid med delprosjektet om de reisendes språk virker lovende her for å kartlegge forholdet mellom tale og sang. Ellers trengs det sammenlignende undersøkelser i større målestokk.
Delprosjektet om Romanifolkets musikalske uttrykksformer kan ikke være noe annet enn en begynnelse på innsamling og forskning etter at minoritetens musikk har vært ignorert av musikkforskningen alt for lenge.
Finansiering
Prosjektet er en del av et større prosjekt under Norges forskningsråd som handler om romanifolkets historie, språk og kultur. Bakgrunnen er midler fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet, som har som formål å få fram de positive sidene av folkegruppens kultur, etter flere års forskning på politikken til norske myndigheter på 1900-tallet, og følgene politikken fikk.