Eventiseringen og musikkstrømmene

Eventer fremstår nå som en stadig mer attraktiv forretningsmodell, både i musikkbransjen og andre medieindustrier. 

Faksimile fra DN 15.2.16

Av Arnt Maasø og Espen Ytreberg,

(Kronikken ble publisert i Dagens næringsliv 15.2.2016, med tittelen "Eventer som forretning")

I Norge er det mange Facebook-brukere, og de kan oppleve en stadig strøm av ”event invites” fra festivaler, bedrifter, organisasjoner og institusjoner. Invitasjoner kommer også via epost eller når vi surfer på web. Vi er vant til å tenke på events som en egen bransje, rettet mot bedrifter og visse typer underholdning. Men Facebook-feeden forteller oss at også politikkens og kulturens aktører planlegger begivenheter, og strømmetjenester som Spotify og Tidal forteller oss hvilke låter vi må høre når en musikklegende er gått bort.

På forskerspråket kalles dette ”eventisering”. Hvor kommer eventiseringen fra, og hva slags mediemekanismer er i spill på en av dens hovedarenaer i dag, musikkstrømmingen?

Begivenheter av ulike slag har alltid eksistert, men nye medier får begivenheter til å endre karakter. Massemediene satte folk i kontakt med nasjonens store begivenheter. I dag har sosiale medier gjort planlagte begivenheter eller events til noe som når oss hele tiden og som alle kan kommunisere via medier.

Utfordringen bak all eventplanlegging har samfunnsforskeren Herbert Simon beskrevet med begrepet ”oppmerksomhetssamfunn”. Jo mer mediene utvikler seg, desto mer informasjon når oss og kapper om oppmerksomheten. Det man kaller ”information overload” kan være en plage for mottakerne, men også for aktører som har investert mye i å nå fram til dem. Planlagte eventer er én løsning for dem med ressurser som vil vekke oppmerksomhet. Eventbransjen har laget butikk av dette, og kan i seg selv sees på som ett symptom på eventiseringen. Det samme er tenketankene, som lever av å generere politiske eventer, og litteraturhusene, som lever av å lage kultureventer. Sosiologen Ronald Hitzler har argumentert for å se eventisering som en generell og grunnleggende samfunnstendens, på linje med individualisering og globalisering.

Siden 2010 har forskningsprosjektet Sky & Scene ved Universitet i Oslo undersøkt hvordan strømmebrukere lytter til musikk, blant annet gjennom tilgang til datalogger fra WiMP (nå Tidal) fra alle norske brukere. Funnene viser at store begivenheter, fra festivaler via terrorangrep til kjente artister som går bort, påvirker strømmemønstrene. I en redaksjonell tjeneste som WiMP er eventisering både blitt en rutine og del av profilen. Det første brukerne møter når de åpner slike tjenester, er gjerne nyheter om plateslipp og spillelister for kommende festivaler.

Eventisering er også blitt en måte brukere orienterer seg i musikkatalogen, og en måte å unngå valgets kvaler på. De gir oss noe vi kan snakke med andre om ved lunsjen i en fragmentert musikkultur. Enten det er snakk om en festival med artister man aldri har hørt om før, eller gjenhør med en kjær artist som nå hviler i fred, har alle strømmebrukere i dag den samme muligheten til å lytte til musikken ved ett klikk. For den jevne musikkbruker innebærer dette radikalt nye muligheter, og har endret musikkvanene betydelig på få år.

Den økende konkurransen om oppmerksomhet fra verdens samtidige og arkiverte innholdskataloger gjør at eventer fremstår som en stadig mer attraktiv forretningsmodell, både i musikkbransjen og andre medieindustrier. Eventer er såkalt ”unikt innhold”. I sin kjerne er de vanskelige å kopiere i vår digitale tid, enten det gjelder live-opplevelsen på festivaler eller et eksklusivt arrangement for deltakere på en kongress. Og teknologien spiller på lag med forretningsaktørene, gjennom anbefalingsalgoritmer i digitale tjenester som plasserer eventer mange har klikket på, øverst i søk og rangeringer.

Det vil det være interessant å følge eventiseringens mekanismer også på andre felt enn musikken. Særlig kan det bli en utfordring at gevinsten eventisering gir brukere, samtidig kan innebære at flere velger det samme, med en konsentrasjon om noen få, store aktører og kanaler i kampen om vår oppmerksomhet. Det siste er et tankekors i en tid da mediemangfold er til diskusjon.

Emneord: strømming, eventisering, media events, forretningsmodeller, Streaming services Av Arnt Maasø, Espen Ytreberg
Publisert 16. feb. 2016 15:03 - Sist endret 16. feb. 2016 21:27