Rytme, groove og bevegelse i 90-tallets klubbmusikk

Hva skjer når musikk skaper en trang til bevegelse i oss? Hvordan forplanter rytmen seg i kroppen? Hvordan kan musikalske lyder og lydeffekter overføre kroppslige opplevelser gjennom musikken?

22. juni 2010 fremstiller cand. philol Hans T. Zeiner-Henriksen seg for ph.d-graden med avhandlingen The ”PoumTchak” Pattern: Correspondences between Rhythm, Sound, and Movement in Electronic Dance Music

I sin studie av klubbmusikk fra 90-tallet viser Hans T. Zeiner-Henriksen forbindelser mellom rytmiske strukturer og hvordan man beveger kroppen til musikken. Han tar utgangspunkt i et enkelt rytmisk mønster (the PoumTchak) med en kontinuerlig veksling mellom basstromme og hi-hat (Poum-Tchak-Poum-Tchak…).

Dette mønsteret benyttes på utallige utgivelser innen genrene house, techno, dance og trance og også i en del disko fra 1970-tallet. Hvorfor er dette mønsteret så mye brukt i bevegelsesorientert musikk? Zeiner-Henriksen diskuterer hvorfor denne rytmiske grunnstrukturen er spesielt effektiv til å sette i gang et kroppslig grunnmønster med opp og ned-bevegelser, enten med hode, overkropp eller føtter. Andre rytmiske mønstre og musikalske lyder og lydeffekter lager så på ulike måter variasjoner, forventninger og spenningspunkter opp mot dette grunnmønsteret. Når dette fungerer godt opplever vi – med kroppen – at musikk groover.

Gjennom å analysere musikk med fokus på dens potensial for kroppslig bevegelse bidrar Zeiner-Henriksen med nye perspektiver i en fagtradisjon der den reflekterte intellektuelle musikkopplevelsen har stått sterkt.

Les vitenskapelig sammendrag i FRIDA.

Publisert 15. juni 2010 15:22 - Sist endret 15. juni 2010 15:26