Vi forsker på: Folke- og verdensmusikk

Folkemusikk er i mange land blitt en sjanger på linje med andre og bygger da på et bestemt lydbilde av instrumentering, rytmer m.m. I tradisjonell akademisk forstand er folkemusikk likevel musikk brukt av "folket" og overlevert muntlig, slik at musikkstykker eksisterer i mange ulike utforminger. En samfunnsgruppe har denne musikken som sin bruksmusikk og velger selv hvilken musikk den har bruk for eller ikke – og dermed hva som blir del av sin musikktradisjon og hva som forsvinner igjen.

Verdensmusikk er et sekkebegrep skapt av musikkindustrien for å fatte all musikk som ikke ville passet inn i butikkenes hyller for vestlig kunst- og populærmusikk. Likevel dekker det i praksis mye av det samme som eldre begrep som "etnisk" musikk eller utenomeuropeisk musikk, nemlig alt fra tradisjonell folkemusikk fra alle verdensdeler, kunstmusikk fra Asia og Afrika, popmusikk fra Afrika, Latinamerika og Asia og ofte også vestlig popmusikk som benytter musikalske elementer fra utenom Europa i ulike former for fusjon.

Folke- og verdensmusikkforskning undersøker hvordan mennesker produserer, bruker, tenker og snakker om musikk – i nåtiden så vel som i fortiden. Metodene inkluderer alt fra tekniske analyser av lyd, transkripsjon og musikkanalyse, musikerintervjuer, observasjon av musikklivet og analyse av debattinnlegg i dagspressen.

Forskjellen fra annen musikkforskning er at tradisjonsprosessen er like interessant som musikk”verket” og skillet mellom opphavsperson og utøver er mindre.

Folkemusikkforskningen hjelper oss å forstå hvordan mennesker nyter musikk som estetisk objekt, men også som uttrykksmiddel for identitet og felleskap.

Forskningsprosjekter

Musikk og mikrorytmikk (TIME)

 

Publisert 19. nov. 2010 16:03 - Sist endret 13. des. 2016 12:52