Disputas om digitale signaturer

I går hadde jeg gleden av å lede disputasen til Ragnhild Brøvig-Hanssen. Hun har skrevet avhandlingen Music in Bits and Bits of Music: Signatures of Digital Mediation in Popular Music Recordings, under veiledning av professor Anne Danielsen.

 

Et av de sentrale elementene i Ragnhilds avhandling er hvordan det hun kaller digitale signaturer er med på å påvirke måten vi opplever musikken på. Et eksempel på en slik signatur kan være en digital klang som legges på en stemme, eller bruken av digital stillhet. Ragnhild argumenterer for at uansett om vi hører teknologien i musikken eller ikke, det hun kaller opak og transparent, vil den uansett sette sin digitale signatur på den musikalske opplevelsen.

Slik er pressemeldingen som ble sendt ut:

Hvordan har den teknologiske digitaliseringen påvirket populærmusikken? Vi er vitne til en viktig brytningstid i musikkhistorien: I dag har de fleste råd til fullt funksjonelle computerbaserte hjemmestudioer; man kan enkelt distribuere sin egen musikk ved å laste den opp på internett; og man har tilgang til et enormt virtuelt og mobilt musikkarkiv. Den teknologiske digitaliseringen har også påvirket musikken i seg selv, og, i forlengelsen av dette, vår forståelse av musikk. Det er dette siste aspektet Brøvig-Hanssen har fordypet seg i. Hennes avhandling Music in Bits and Bits of Music demonstrerer hvordan estetiske og teknologiske endringer må bli forstått i lys av hverandre. Gjennom analyse av utvalgte populærmusikklåter argumenterer hun for at produsenters og lytteres forhold til musikk som sammenhengende tid og sted har blitt utfordret i større grad nå enn tidligere. Dette argumentet baserer seg blant annet på hennes resonnement om at kvantitative endringer kan nå en grense hvor de flipper over til å bli oppfattet som kvalitative endringer. Med musikkens løsrivelse fra tid og sted følger også en økt eksperimentering med og eksponering av den teknologiske medieringen. Med hennes begrepspar opak og transparent mediering påpeker Brøvig-Hanssen også at musikkestetiske uttrykk dreier seg som regel mer om hvordan teknologien er blitt brukt og hvordan den er opplevd enn om hvor mye teknologi som faktisk er involvert i musikken.

Det er hyggelig å se at en rekke medier har nevnt prosjektet hennes de siste dagene (blant annet Aftenposten), og det blir spennende å følge forskningen hennes videre. 

Emneord: disputes, Forskning Av Alexander Refsum Jensenius
Publisert 16. aug. 2013 14:37 - Sist endret 19. jan. 2016 12:43
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere