Musikkvitenskapelige utdanningsprogrammer i Norge og Norden

På onsdag denne uken hadde jeg gleden av å delta på møte i Nasjonalt fagråd for musikk i Trondheim. Her presenterte jeg rapporten Musikkvitenskapelige utdanningsprogrammer i Norge og Norden. Rapporten er utarbeidet av Inger Helseth her ved IMV.

Innledning

Musikkvitenskapelige universitetsprogrammer har i mange tiår vært en sentral del av den brede musikkutdanningen i Norge, og musikkvitere befinner seg mer eller mindre over alt i det norske musikk- og kulturfeltet. Dette notatet har hatt som mål å se på status for de musikkvitenskapelige programmene i dag. Hvor undervises det i musikkvitenskap og hva slags profil har utdanningene? Og, ikke minst, hvilken plass skal musikkvitenskapelige utdanningsprogrammer ha i Norge i årene fremover? Rapporten er avgrenset til å kartlegge hva som finnes av musikkvitenskapelige programutdanninger i Norge, og vil dermed ikke ta med utdanninger som bare har komponenter av musikkvitenskapelige emner (som de fleste musikkutdanninger har). Ettersom det er såpass få rene musikkvitenskapelige programmer i Norge, har vi også valgt å sammenligne med andre nordiske institusjoner. Undersøkelsen er primært gjort med utgangspunkt i nettsidene til de ulike institusjonene, samt gjennom kontakt med enkeltpersoner fra de ulike landene. Underlagsmaterialet, i form av en stor tabell, er tilgjengelig for de som måtte ønske å gå inn i detaljene.

Norge

I Norge er det musikkvitenskapelige programutdanninger ved fem institusjoner:

  • Universitetet i Oslo: BA, MA og PhD
  • NTNU: BA, MA, PhD
  • Universitetet i Bergen: MA (for tiden ikke aktivt), PhD
  • Norges musikkhøgskole: MA i anvendt musikkteori, PhD
  • Høgskolen i Nesna i samarbeid med Høgskolen i Nordland: samlingsbasert MA

Hovedaktørene innen musikkvitenskapelig utdanning i Norge, det vil si de som tilbyr rene musikkvitenskapelige studieprogrammer på alle nivå (BA, MA, PhD), er NTNU og UiO. Begge institusjonene kan vise til en bred faglig profil, med både en teoretisk og en praktisk tilnærming til faget, inklusive utøvende emner på både BA- og MA-nivå. Bachelorprogrammene ved UiO og NTNU har en del likhetstrekk både med tanke på fag og oppbygning, mens institusjonenes faglige profiler tydeliggjøres på MA- og PhD-nivå. Ved både UiO og NTNU må bachelorstudenter i musikkvitenskap velge 60 stp i et annet fag enn musikkvitenskap, noe som gjør at mange studenter har mulighet til å ende opp med to undervisningsfag.

Høgskolen i Nesna har en tydelig etnomusikkvitenskapelig profil på sitt MA-program, mens NMH har en mer klassisk tilnærming i sitt MA-program i ”anvendt musikkteori”. UiO er den eneste institusjonen med en sterk faglig forankring innen populærmusikkforskning.

Sverige

I Sverige er det musikkvitenskapelige programutdanninger ved tre institusjoner:

  • Stockholms Universitet: BA, MA (musikkvitenskap velges som en retning på masterprogram i estetiske vitenskaper), PhD
  • Uppsala Universitet: BA, MA, PhD
  • Göteborgs Universitet: BA, MA, PhD

Både Stockholm, Göteborg og Uppsala kan vise til et bredt faglig nedslagsfelt. I Göteborg tilbys det ikke utøvende emner, og det understrekes på nettsidene at musikkvitenskap er en rent teoretisk utdanning. Her er den faglige orienteringen primært musikksosiologisk.

Utøvende emner synes heller ikke å tilbys i Stockholm eller Uppsala, som begge har en faglig orientering mot klassisk musikkhistorie og -estetikk. Ved begge disse instituttene velger man MA i musikkvitenskap som en mulig fagretning i et mer overordnet masterprogram (henholdsvis ”estetiske vitenskaper” og ”humaniora”). Det er også verdt å nevne at man kan studere musikkvitenskap som frittstående emner ved Lunds Universitet, med fokus på svensk musikkhistorie, nasjonal identitet, samt viseforskning. Örebro Universitet har 10 studieplasser på et MA-program i musikk med et ”vitenskapelig tilsnitt”.

Danmark

I Danmark er det musikkvitenskapelige programutdanninger ved tre institusjoner:

  • Københavns Universitet: BA, MA, PhD
  • Aarhus Universitet: BA, MA, PhD
  • Aalborg Universitet: BA, MA, PhD

Ved alle disse tre universitetene tilbys det utøvende emner både på BA- og MA-nivå. Den største av disse utdanningene er den ved Københavns Universitet, som har en faglig bredde og studentgruppe som minner om den ved Universitetet i Oslo. Det faglige fokuset er på klassisk musikkhistorie, musikkantropologi og populærmusikkstudier.

Aalborg skiller seg noe ut, ved at det som kalles en musikkvitenskapelig utdanning i stor grad minner om musikkterapi- og musikkpedagogikkgrader. I tillegg kan nevnes at Aalborg også har store, internasjonalt orienterte programmer innen medialogi, ”art & technology”, og ”sound and music computing”, som alle har innslag av kognitiv musikkvitenskap og musikkteknologi. Disse utdanningene foreleses ved avdelinger i København og Esbjerg.

I Aarhus er det fokus på populærmusikk, samt musikkulturelle forhold i Danmark. Universitetet har også faglig kompetanse på lyd- og fonografiforskning.

Finland I Finland er det musikkvitenskapelige programutdanninger ved syv institusjoner:

  • Universitetet i Helsinki: BA, MA, PhD
  • Universitetet i Jyväskylä: BA, MA, PhD
  • Universitetet i Turku: BA, MA
  • Åbo Akademi: BA, MA, PhD
  • Universitetet i Tampere: BA, MA, PhD
  • Universitetet i Øst-Finland: BA, MA, PhD

Ved Universitetet i Helsinki kan studentene velge mellom generell musikkvitenskap, etnomusikkvitenskap og databasert musikkforskning. Det ser ikke ut til å tilbys utøvende emner.

Ved Universitet i Jyväskylä er det et særlig fokus på musikkterapi og systematisk og kognitiv musikkvitenskap. MA-programmene tilbys på engelsk og tiltrekker mange internasjonale studenter.

De tre universitetene i Turku, Tampere og Øst-Finland tilbyr alle programmer med et fokus på ulike varianter av musikkantropologi, etnomusikkvitenskap, musikksosiologi og musikkulturstudier. Det ser ikke ut til at det tilbys utøvende emner ved disse instituttene.

Ved Åbo Akademi er det et fokus på Sibelius, med kobling til Sibeliusmuseet. Til slutt kan det være relevant å peke på at det er et musikkvitenskapelig forskningsmiljø ved Sibeliusakademiet, selv om utdanningen ellers er som forventet på et konservatorium.

Island

Så vidt vi kan se finnes det ikke noen musikkvitenskapelige utdanningsprogrammer på Island, selv om det finnes flere universiteter/høyskoler som tilbyr andre former for musikkutdanninger.

Oppsummering

Det generelle inntrykket vi sitter igjen med etter å ha gått gjennom nettsidene til de fleste relevante utdanningsinstitusjonene, er at musikkvitenskapsfeltet er ganske likt i de nordiske landene. Med unntak av Island, finnes det musikkvitenskapelige utdanninger på alle nivå (årsenhet, BA, MA, PhD) ved både store og små institusjoner. Ved de store utdanningsinstitusjonene, som tilbyr programmer på alle nivåer, ser oppbygningen av gradene ganske like ut: BA har en mer overordnet karakter, mens man på MA-nivå får et tydeligere inntrykk av de ulike utdanningsinstitusjonenes forskningsprofil og orientering.

For tiden er det kun to norske institusjoner (UiO og NTNU) som i praksis har aktive utdanningsprogrammer på alle nivåer. Til gjengjeld stikker UiO frem som den utdanningsinstitusjonen i Norden med den bredeste musikkvitenskapelige profilen og kompetansen.

I Sverige er musikkvitenskap i stor grad kun en teoretisk utdanning, med lite eller ingen fokus på utøvende emner. Den faglige orienteringen synes stort sett å være rettet mot klassisk musikkhistorie og -estetikk, ofte med en nasjonal tilnærming. I Danmark er utøvende og praktiske emner del av den musikkvitenskapelige utdanningen, slik den også er i Norge. København har mange studenter, og har mange likhetstrekk med utdanningen ved UiO, særlig med tanke på faglig bredde, samt deres fokus på populærmusikkforskning.

I Finland ser det ut som at musikkvitenskapsutdanningene i stor grad er teoretisk fundert, slik som i Sverige. De finske programmene skiller seg noe fra de andre, ved at mange av dem er rettet mot ulike former for musikkulturstudier. Faglig sett er antagelig Jyväskylä det nordiske universitetet med det sterkeste musikkvitenskapelige forskningsmiljøet, basert på sitt finske senter for fremragende forskning innen kognitiv musikkvitenskap. De er også det eneste nordiske universitetet med et stort internasjonalt studentmiljø på sine engelskspråklige MA-programmer.

Emneord: Utdanning Av Alexander Refsum Jensenius
Publisert 2. mai 2014 16:09 - Sist endret 15. juli 2015 12:03
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere