Dansen i hardingfelemusikken
Av Jan-Petter Blom (1981)
Notebilder kan aldri bli et dekkende uttrykk for musikken slik vi hører den eller ønsker den utført. Mange viktige sider ved musikken må være underforstått; derfor vil en notasjonsmåte alltid være nær forbundet med en tradisjonell fortolkningspraksis.
Hardingfeleslåttar I-VII er et forsøk på å formidle...
...
Rytme i folkedansen: almene betraktninger
De fleste europeiske folkedanser består bl.a. i forflytninger av kroppen etter bestemte mønstre. Steg og fotarbeid blir derfor grunnleggende elementer i dansen, men disse har som forutsetning at kroppen utfører arbeid i form av vekselvise og rytmisk organiserte bøyninger og strekninger av bena, dvs....
...
Betegnelsen står for en gruppe eldre pardanser og solodanser for menn. Den har sin opprinnelse i folkedansbevegelsen og tjener til å skille danser som anses å ha klar tradisjonell forankring i bygdemiljøene, fra andre folkedansgenre: sangdansene, turdansene og de nyere pardanser (såkalt gammeldans) som...
...
Taktangivelsen 2/4 i notasjonen av disse slåttene er en konvensjon som delvis er en tilpasning til musikkens form og som har et visst samsvar med stegfigurene i dansen. Slåttene utføres ikke med tyngdeforskjell mellom 1. og 2. fjerdedel og på en måte ville det vært...
...
Også her dreier det seg om en konvensjonell taktangivelse som er tilpasset formspråket, ikke metrikken. Av samme grunn finnes flere innslag av 3/8 og 9/8 takter i slåtteoppskriftene (bind 1). I utgangspunktet skal imidlertid hver 3/8-gruppe ha lik betoning, på samme måte som høyre og...
...
Setesdalsgangaren danses med en utstrakt bruk av en slags modifisert "skotsking" ("byttom-fot-steg") som utføres både av gutt og jente. Telemarksgangaren derimot, har slike og liknende steg bare i bestemte vendinger utført av gutten. Det er mulig at denne "skotsking" er av nyere...
...
Denne "idrettsdansen" utføres både til slåtter i "6/8" og "2/4" takt og bygger på det samme taktmønster som gangaren. Tempoet er imidlertid hurtigere ( 
= 100-115) enn gangarens. Kroppen føres lett og spenstig med sprang, hinkesteg, "kruking" etc. Dansere fra Øvre...
...
Betegnelsen er muligens avledet fra reel, men kan også referere til den dominerende dansemåte i dansen - rundsvingen - der parene virvler rundt egen akse, men samtidig fremover i ringen. Fra ett synspunkt kan den betraktes som en variant av gangar, men dansen har...
...
Springardialektene (3/4)
Også når det gjelder springarslåttene som helhet står vi overfor en konvensjonell taktangivelse. Den tilslører fremfor alt de store rytmiske dialektforskjeller innenfor springarmaterialet. Normalt betyr 3/4 takt en gruppe av 3 likedannete taktslag med ulik betoning og likedeling av hver enhet (
...
Det vesentlige i fremstillingen ovenfor ligger i fortolkningen av slåttemusikkens rytmiske innhold og i forsøket på å begrepsfeste dette innhold på en slik måte at beskrivelsen kan være til hjelp for brukere av verket som ikke er fortrolig med dansen. Men rytmekurvene må leses...
...
Antun, M. og A. Berg: Vestlandsspringdans, Oslo 1967. Bakka, E: Norske dansetradisjonar, Oslo 1978.
Blom, J. P.: Diffusjonsproblematikken og studiet av danseformer. I: A. M. Klausen: Kultur og diffusjon, Oslo 1960.
Blom, J. P.: Notasjonsproblemer i folkedansforskningen, Norveg nr. 15, 0slo 1972.
Elling, C.: Vore...
...