English version of this page

Senter for Ibsen-studier har fått to nye stipendiater

Madelen Brovold og Heidi Karlsen har nylig begynt som stipendiater ved Senter for Ibsen-studier. De er begge tilknyttet prosjektet "Data-Mining the Digital Bookshelf".

Madelen Brovold:

Madelen Brovold (Foto Olaf Christensen).
Madelen Brovold (Foto Olaf Christensen).

Madelen Brovold har sin bakgrunn fra UiO og skal forske på skriftlig uttrykte oppfatninger av jødene i norsk offentlighet i det 19. århundret. Hun har tidligere studert nordisk og historie ved UiO, og har jobbet som vitenskapelig assistent på ILN og som lektor i den videregående skolen.

Hva skal du forske på?

– Forskningsprosjektet mitt blir en videreføring eller utvidelse av masteroppgaven, som tematiserte fremstillingen av jøder i fire norske dramaer mellom 1825 og 1852. Hovedmålet er å undersøke skriftlig uttrykte oppfatninger av jødene i norsk offentlighet i det 19. århundret. Prosjektet er en del av det overordnede prosjektet “Data-Mining the Digital Bookshelf”, sier Madelen.

 

Heidi Karlsen:

Heidi har master i franskspråklig litteratur og hovedfag i filosofi, begge gradene fra UiO. På masterstudiet jobbet hun primært med fransk litteratur fra 18- og 1900-tallet. Temaer hun studerte var resepsjon, feministisk litteraturkritikk og Gilles Deleuzes tenkning om moderne litteraturs effekt på leseren. I filosofien jobbet Heidi med temaer som makt og diskursanalyse. I tillegg har hun studert fransk og spansk språk, bodd perioder i Frankrike og Spania, og jobbet blant annet med undervisning og som vitenskapelig assistent.

Heidi Karlsen (Foto: privat).
Heidi Karlsen (Foto: privat)

Hva skal du forske på?

– Som stipendiat på prosjektet "Datamining the Digital Bookshelf" skal jeg forske på hvordan resepsjonen av kvinnelige forfattere på 1800-tallet bidro til endringer innen kjønnsdiskursene i Norge. Jeg skal undersøke populære kjønnsdiskurser fra midten av 1800-tallet, og spore diskursive endringer når det gjelder kvinnens «plass» i det norske samfunnet fram mot 1913, da kvinner fikk stemmerett. Hovedmålet med prosjektet er å oppnå kunnskap om hvilke kvinnelige forfattere som bidro til endringer innen kjønnsdiskursene, hva slags endringer, og hvordan de bidro gjennom den resepsjonen de fikk i samfunnet, sier Heidi.

 

 

Emneord: Digital Humanities, Antisemittisme, Nordisk litteratur, Reception Studies, Feministisk teori Av Olaf Christensen, Torhild Aas
Publisert 28. mars 2017 11:28 - Sist endret 27. okt. 2017 13:18