Flerspråklighet neglisjeres i skolen

Flerspråklighet neglisjeres i skolen. Dette viser den nye landsdekkende undersøkelsen som Språkrådet og MultiLing har fått utført blant elever og lærere i grunnskolen. Elevenes flerspråklighet blir i liten grad gjort nytte av i timene, til tross for at utdanningspolitiske styringsdokumenter fremhever at flerspråklighet er en ressurs.

Foto: Gorm Kallestad / NTBscanpix

Pressemelding

På oppdrag fra Språkrådet og MultiLing – Senter for flerspråklighet ved Universitetet i Oslo er bruken av språk i skolen undersøkt. Undersøkelsen «Rom for språk?» er gjennomført i hele landet blant elever og lærere på 5.–6. trinn og 9.–10. trinn.

Undersøkelsen viser at to av tre lærere ikke har hatt undervisningsopplegg der flerspråklighet eller det å kunne flere språk har vært tema. Flertallet av lærerne har heller ikke planer om slike opplegg. Dette står i kontrast til det språklige mangfoldet blant elevene som dokumenteres i undersøkelsen. Her går det fram at en av tre elever har et flerspråklig hjemmemiljø. Resultatene viser at det også er mye bruk av andre språk enn norsk i friminuttene. Engelsk dominerer, men elevene rapporterer også språk som arabisk, fransk, kurdisk, somalisk, spansk, tysk, vietnamesisk. De bruker altså språk som er tradisjonelle fremmedspråk i skolen, men også språk som er minoritetsspråk i Norge. Språklig mangfold er en ressurs for utviklingen av barns og unges språkkompetanse. Men denne ressursen utnyttes altså ikke av alle lærere.

Slang på engelsk dominerer

Når elevene blir bedt om å gi eksempler på innslag fra andre språk som er i bruk når de er sammen med venner, nevner de i hovedsak engelske ord og uttrykk. Ord og uttrykk som nevnes, er blant annet «yes», «oh my god», «bitch», «I don’t know», «cool shit», «what’s up», «by the way» og «nice».  Forkortelser som «omg», «lol», «yolo» er også frekvente.

Mer språk tidligere

I undersøkelsen oppgir elevene også at de ønsker å kunne bruke andre språk enn norsk oftere i skolehverdagen. Dette gjelder særlig elever på 5. og 6. trinn, og kan tyde på at mange ønsker seg mer språkopplæring tidligere i utdanningsløpet.

Vi mener at dette bør påvirke framtidas læreplaner og kompetansemål ved at elever i grunnskolen får undervisning i flere språk enn norsk og engelsk tidligere enn det de gjør i dag. Forskning viser også at undervisning i flere språkfag i tidlige skoleår og bruk av elevenes flerspråklige ressurser styrker den språklige læringsevnen, sier Indrebø Ims.

Av Else Ryen, Bente Ailin Svendsen
Publisert 19. nov. 2015 11:04 - Sist endret 20. nov. 2015 16:55