Jessica begynte å jobbe som tolk i 2008. Hun har jobbet gradvis mer faglig og administrativt med tolking, og i januar 2014 begynte hun som tolkefaglig rådgiver ved Oslo universitetssykehus. Der var hun med og startet seksjonen Tolkesentralen, som nå leverer tolking på 85 språk til OUS, Ahus og Sunnaas sykehus. Hun har tatt en del enkeltemner i språk og retorikk ved siden av arbeidet, og gjennomførte masterstudiet i Retorikk og språklig kommunikasjon ved ILN i 2014-2016.
– I masterprosjektet mitt analyserte jeg autentiske tolka sykehussamtaler. Formålet var å få mer innsikt i hvordan deltakerne legger til rette for tolkingen i videomedierte møter, sammenlignet med situasjoner der tolken befinner seg på samme sted som de andre deltakerne. I masteroppgaven tok jeg utgangspunkt i sykehussamtaler med pasienter og pårørende som snakket polsk og bosnisk/kroatisk/serbisk, og ikke tegnspråk slik mange kanskje ser for seg med tanke på bakgrunnen min. Jeg har også undervist litt, blant annet på Høgskolen i Oslo og Akershus i emnene Fjerntolking og Tolking i offentlig sector, sier Jessica.
Hva skal du forske på?
– Nå skal jeg fortsette å utforske videomediert tolking. Videoteknologi blir tatt i bruk i økende grad for å sikre tilgang til tolketjenester i offentlig sektor, selv om vi enda vet lite om hvordan videoteknologien påvirker kommunikasjonen. Jeg ønsker å lære mer om hvordan teknologien preger og legger premisser for kommunikasjonen gjennom sine muligheter og begrensninger i den aktuelle situasjonen.
Hva liker du å gjøre når du ikke er på jobb?
– Ikke er på jobb? Jeg forstår ikke spørsmålet. Neida, men jeg skal innrømme at det ofte blir mye jobb og jobbrelaterte aktiviteter på meg også utenom arbeidstid. Hvis jeg skal gjøre noe som ikke er jobbrelatert i det hele tatt, liker jeg å jobbe i hagen, og så må jeg snart få plantet årets tomater og paprika til balkongen. Jeg har heller ikke noe i mot en god gå- eller sykkeltur i naturskjønne omgivelser med kameraveske på ryggen, avslutter Jessica.