English version of this page

Flerspråklighet og digital kommunikasjon

Flerspråklighet og digital kommunikasjon er ett av prosjektene som er gjort mulig av Universitetet i Oslo sin finansiering av fem verdensledende forskningsmiljø.

Underprosjekt

Dette prosjektet

Prosjektet ble utviklet av professor Jan Svennevig i nært samarbeid med Jannis Androutsopoulos (MultiLing og Universitetet i Hamburg, Tyskland).

Dette prosjektet er del av MultiLings tema 2, flerspråklig praksis, med potensielle forbindelser til de andre temaene ved senteret. I store trekk befinner det seg innenfor interaksjonell og digital sosiolingvistikk, med et mål om å utforske potensiale for blandede metodiske tilnærminger basert på lingvistisk etnografi.

Flerspråklighet i digital interaksjon

Det første undersprosjektet utforsker forholdet mellom flerspråklig interaksjon, semiotiske språkmodaliteter og digitale media. Forskningsspørsmålene kommer til å på den ene siden behandle interaksjonell og språklig mikroanalyse, og på den andre siden et felt som omfatter sosiale – private og profesjonelle – praksiser, også inkludert komparativ analyse av flerspråklige praksiser på og utenfor nettet. Prosjektet tar sikte på å interagere med moderne teoridanning i forskning på flerspråklighet og sosiolingvistikk, med termer som f.eks. translanguaging (García/Li 2014) for å ta fra studiet av digitale språkpraksiser og utforsker relevansen til slike praksiser for å danne teorier.

Digitale og språklige repertoarer i flerspråklige familier

Det andre underprosjektet er tilpasset MultiLings fokus på flerspråklighet i familien. Målet er å undersøke forholdet mellom polymedia (Madianou og Miller 2012) og språklige repertoarer i transnasjonale familier sine kommunikative praksiser. Forskningsspørsmålene er som følger: Hvordan er valg av digitalt medium knyttet til bruken av element fra det språklige repertoaret til familiemedlemmer? Finnes det noen forskjeller her når det gjelder f.eks. distribusjonen eller kjønn? Hvordan er valg av språk/medium hos familiemedlemmer knyttet til deres flerspråklige kompetanser, og hvordan bidrar digital kommunikasjon til tilstedeværelsen av minoritetsspråk innad i familierepertoarene?

Bakgrunn

Den raske utviklingen i kommunikasjons- og informasjonsteknologi siden slutten av det 20. århundre har utvidet rekkevidden av flerspråklige praksiser forbi sosiale interaksjoner i samvær med andre. I tillegg til andre sosiokulturelle endringer som skoler er mer kjent med, spesielt globalisering (Blommaert 2010, Coupland 2010), er vår tid formet av digitalisering, hvor digital kommunikasjon når inn i alle institusjonelle og private deler av livet (Androutsopoulos 2014, Lundby 2014). Dette er særlig aktuelt for praksiser knyttet til lese- og skriveferdigheter. I en verden hvor så mange har digital tekstkyndighet (Brand 2015), involverer kommunikative aktiviteter ofte transmodale kjeder av tale og skrift på tvers av ulike media, og noen er fullstendig rekontekstualiserte til digital skrift. Disse endringene i balansen mellom tale og skrift går hånd i hånd med fremveksten av polymedia (Madianou og Miller 2012), det vil si den konstante tilgjengeligheten av en rekke digitale redskap for mellommenneskelig kommunikasjon, hver og én med egne semiotiske handlingsmuligheter, deltagelseformat og symbolske betydninger.

De nye spenningene mellom semiotiske, digitale modaliteter og redkap for digital kommunikasjon har en effekt på flerspråklige praksiser i hverdagen i deres varierte sosiale kontekster. Mens flerspråklighet i skrift ikke er noe nytt (Sebba et al. 2012), endrer utviklingen av interaktiv skriftlig diskurs (Ferrara et al. 1991) dens funksjonelle utforming og sosiale rekkevidde. Skrift i nettverk tilpasser språklige mønstre og praksiser fra tospråklige interaksjoner utenfor nettet og gjør det mulig med nye måter for sammensetning og sidestilling av ulike semiotiske diskurser, med hjelp fra handlingsmulighetene ved tilgjengelige digitale redskap (Androutsopoulos 2015; Jones et al. 2015). Forskning på digital flerspråklig interaksjon bruker klassiske og nyere sosiolingvistiske rammeverk innen flerspråklighet og går forbi dem ved å innlemme de spesifikke betingelsene til nettverksskrift. Dermed sidestilles den med – og henvender seg til – nyere reposisjoneringer for skriving og skrift i sosiolingvistikken (Lillis 2013, Deumert 2015).

Betingelsene og formen til flerspråklige praksiser i en digitalisert verden er tydelige i konteksten til transnasjonal mobilitet og globale semiotisk strømmer. Forskere innen antropologi og sosiolingvistikk understreker at kommunikasjonsteknologier, og spesielt digitale media, muliggjør økt transnasjonal sammenkobling, og gir lokal heterogenitet (Appadurai 1996, Vertovec 2004, Jacquement 2005, Blommaert og Rampton 2011). I dannelsen av spredte og transnasjonale miljø for eksempel, blir nettsteder som diskusjonsforum arenaer fo konnektivitet og god stemning like mye som sider for forhandling av flerspråklighet og identitetsneksus. Individer bruker digitale media for å utvide deres semiotiske repertoarer for presentering av selvet, for å indeksere deres transnasjonale baner og orienteringer og for å tilpasse seg globale semiotiske ressurser i omløpt for hensikter som har å gjøre med lokal interaksjon og prestasjon (Androutsopoulos og Juffermans 2014).

Referanser

Androutsopoulos J. (red.) 2014. Mediatization and Sociolinguistic Change. Berlin: de Gruyter.

Androutsopoulos, J. / K. Juffermans (red.) 2014. "Digital language practices in superdiversity." Spesialutgave, Discourse Context & Media, 4–5.

Androutsopoulos, J. 2015. "Networked multilingualism: Some language practices on Facebook and their implications." International Journal of Bilingualism 19, 2: 185–205.

Appadurai, A., 1996. Modernity at Large: Cultural Dimensions of Globalisation. Minneapolis: University of Minnesota Press.

Blommaert, J. 2010. The Sociolinguistics of Globalization. Cambridge: Cambridge University Press.

Blommaert, J. / B. Rampton 2011. "Language and superdiversity." Diversities 13(2), 1–22.

Brandt, D. 2015. The Rise of Writing: Redefining Mass Literacy in America. Cambridge: Cambridge University Press.

Coupland, N. (red.) 2010. The Handbook of Language and Globalization. Malden, MA: Wiley-Blackwell.

Deumert, A. 2015. Sociolinguistics and mobile communication. Edinburgh: University Press.

Ferrara, K. / H. Brunner / G. Whittemore 1991. "Interactive written discourse as an emergent register." Written Communication, 8. januar: 8–34.

García, O. / Li W. 2014. Translanguaging: Language, Bilingualism and Education. Basingstoke: Palgrave Pivot.

Jacquemet, M. 2005. "Transidiomatic practices: Language and power in the age of globalization." Language & Communication 25, 257–277.

Jones, R.H. / A. Chik / C.A Hafner (red.) 2015. Discourse and Digital Practices: Doing Discourse Analysis in the Digital Age. New York/London: Routledge.

Lillis, T. 2013. The Sociolinguistics of Writing. Edinburgh: University Press.

Lundby, K. (red.) 2014. Mediatization of communication. Berlin/Boston: Mouton de Gruyter.

Madianou, M. / D. Miller 2012. Migration and New Media: Transnational Families and Polymedia. London: Routledge.

Sebba, M. / S. Mahootian / C. Johnson (red.) 2012. Language mixing and code switching in writing. New York/London: Routledge.

Vertovec, S. 2004. "Cheap calls: The social glue of migrant transnationalism." Global Networks 4(2), 219–224.

Varighet

5 år

Emneord: Flerspråklig praksis
Publisert 11. mai 2017 16:20 - Sist endret 11. mai 2017 16:20

Kontakt