English version of this page

Studier av flerspråklig afasi

Prosjektets mål er å forstå mønstre ved språkbruk og -gjenervervelse hos flerspråklige individer med afasi.

Jente i språklaben med EEG-hette på. Foto.

Prosjektet ble utviklet av professor Hanne Gram Simonsen og forskerne Monica Norvik og Marianne Lind, i tett samarbeid med professor II Mira Goral (CUNY, USA) ved MultiLing.

Om prosjektet

Det overordnede målet til prosjektet er å forstå mønstre ved språkbruk og -gjenervervelse hos flerspråklige individer med afasi.

Språkferdigheter og -bruk, bakgrunn til språkopplæring og strukturelle forhold mellom språkene er variabler som innvirker på i hvilken grad flerspråklige har tilgang til alle språkene siden, og hvorvidt gjenervervelsen av ett språk kommer til å påvirke de andre språkene positivt (f.eks. Goral et al., 2006; Lorenzen & Murray, 2008; Paradis, 2004). Likevel er det fortsatt stort sett spekulativt hvordan disse variablene interagerer når de påvirker skade og gjenervervelse.

I tillegg forstår vi fremdeles ikke i hvilken grad språkets bruksmønstre, inkludert språkblanding, hjelper gjenervervelsen og forbedrer responsen til behandling (e.g., Anslado et al., 2010; Bhat & Chengappa, 2005).

Det teoretiske rammeverket bak prosjektet inkluderer nevrolingvistiske for underliggende representasjoner i flere språk og for faktorer som påvirker den flerspråklige arkitetkturen bak hjernens språkprosessering (f.eks. Green & Abutalebi, 2008), og teorier om språkblanding hos flerspråklige (Myers-Scotton, 1993, 2006).

Vi har som mål å gjennomføre forskningsprosjekt som besvarer følgende spørsmål:

Hvordan bidrar konvergerende og kontrasterende språkstrukturer til de observerte skadene i alle språk hos flerspråklige som får afasi etter et slag?

Det finnes forskning som tyder på at språklige element som deles, som kognater i det leksikalske domenet, ordrekkefølge i det syntaktiske domenet og lik bøyningsklasse i det morfologiske domenet, bestemmer hvorvidt skadene hos flerspråklige individer med afasi ser ut til å være sammenlignbare i de ulike språkene (Abuom & Bastiaanse, 2012; Knoph, 2011; Paradis, 2001).

Det vil si at i tillegg til påvirkningen fra variabler knyttet til språklæring og språkbruk, kan språkspesifikke trekk også bestemme mønstrene ved språk- og kommunikasjonssskader i de ulike språkene hos en flerspråklig taler med afasi.

Ytterligere bevis fra ulike språkkombinasjoner kan kaste lys over forholdet mellom de hypotetiske underliggende representasjonene og prosessene ved flere språk, språkspesifikke trekk og mønstre ved skaden.

Hvordan bidrar konvergerende og kontrasterende språktrekk til effekter på tvers av språk etter afasibehandling?

Kliniske studier med flerspråklige individer har forsøkt å forstå hvordan likheter og ulikheter blandt språkene det gjelder kan hjelpe på behandlingseffekter på tvers av språk.

Det finnes forskning som antyder at delte språklige element kan hjelpe behandlingsfordeler i overføring på tvers av språk, men samtidig har undersøkelser av et lite sett med språk gitt blandede resultat (Kohnert, 2004; Goral et al., 2010).

Ytterligere bevis fra flere språkkombinasjoner kan kaste lys over forholdet mellom de hypotetiske underliggende representasjonene og prosessene ved flere språk, strukturelle likheter og ulikheter blant språkene hos de flerspråklige talerne og effekter på tvers av språkene.

Hva er fordelene og ulempene ved å gi behandling i ett av språkene kontra å implementere bruken av flere språk i behandlingen av flerspråklige individer med afasi?

Mens en voksende andel forskningsstudier har forbedret vår forståelse av behandlingseffekter i et språk og mellom språk for flerspråklig afasi (f.eks. Faroqi-Shah et al., 2010; Kohnert & Peterson, 2012), vet vi lite om fordelene og ulempene ved å tillate bruken av flere språk i terapiøkter. I tillegg finnes det ingen forskning per dags dato som kan hjelpe oss med å forstå hvorvidt flerspråklige talere med afasi drar nytte av å forsøke å svare på målspråket, eller om behandlingseffekten og god kommunikasjon kan maksimeres av muligheten til å blande flere relevante språk.

Det blir antydet i litteraturen at flerspråklige talere med afasi blander språkene sine mer enn friske flerspråklige talere, men hvorvidt språkblanding hjelper funksjonell kommunikasjon eller hindrer den, er ikke klart (e.g., Muñoz et al., 1999).

En systematisk studie av mønstre ved språkblanding hos flerspråklige talere med afasi og deres forhold til leksikalsk gjenfinningsskade og utførende funksjoner ville ha bidratt til nåværende teorier for språkblanding hos afatikere og den funksjonelle bruken av språkblanding i afasibehandling.

Hvilke diagnostiseringsverktøy kan brukes på tvers av språk for å finne graden av skade og språkgjenervervelse på språk og kommunikasjon hos flerspråklige individer med afasi?

På tross av noe fremragende arbeid fra tidligere (f.eks. the Bilingual Aphasia Test, Paradis & Libben 1987), er det begrenset hvor valide og altomfattende nåværende batterier av afasi og tester kan brukes til studiet av flerspråklige individer med afasi.

Ved å bygge på eksisterende forsøk på å vurdere språk og kommunikasjon hos flerspråklige, kommer vi til å fokusere på konvergerende og kontrastive språklige element i de respektive språkene. Vi kommer til å utvikle nye mål ved å bygge på de eksisterende batteriene og eksperimentelle tester.

På grunn av den inherente heterogeniteten hos folk med afasi og hos flerspråklige individer, kommer forskningsprosjektene som skal utvikles til å primært designes for én deltager, med replisering innad og mellom individer.

Målet er å rekruttere flerspråklige individer, talere med flere språkkombinasjoner (norsk og andre språk, som arabisk, engelsk, polsk, punjabi, russisk, somalisk, tyrkisk, vietnamesisk og andre) og å undersøke internindividuelle mønstre ved skade, språkblanding og gjenervervelse.

Prosjektet kommer til å bruke – og bidra til – det sosiokognitive laboratoriet, etter hvert som måleredskap kommer til å bli utviklet og satt ut i live. Eksperimentelle adferdstester og en innsamling av eyetrackingdata kommer til å bli inkludert, og tilnærminger til adferdsbehandlinger skreddersydde for individer kommer til å bli brukt for de relevante språkene.

Disse forskningsspørsmålene og det planlagte forskningsprosjektet passer inn i MultiLings temaer. Innenfor det første temaet – flerspråklig kompetanse gjennom livet – kommer de planlagte studiene til å ta for seg endringer i kompetansen i voksenlivet, ettersom disse har å gjøre med berørte evner etter en ervervet hjerneskade. Studienes potensielle bidrag til de beste metodene i rehabilitering for ervervet hjerneskade komplementerer andre prosjekt som tar for seg det tredje temaet – flerspråklighet, ideologier og språkpolitikk gjennom livet.

Finansiering

«Studier av flerspråklig afasi» er et av prosjektene som er gjort mulig av Universitetet i Oslos finansiering til fem verdensledende forskningsmiljø, der MultiLing er valgt som et av disse forskningsmiljøene.

Les mer om MultiLing som verdensledende forskningsmiljø.

Varighet

5 år

Emneord: Flerspråklig kompetanse
Publisert 12. mai 2017 17:12 - Sist endret 8. nov. 2022 14:57