Takker praksisstudenter fra HF for suksess på sosiale medier

– Praksisstudentene er unge og modige. De kommer med et utenfra-blikk og får oss til å jobbe på nye måter. De har vært en uvurderlig hjelp for oss, sier Emma Kwesiga Lydersen, tidligere presseråd ved FN-delegasjonen i New York. 

Sigrun Agøy Engum (til venstre) var masterstudent i medievitenskap og kom til New York som hospitant i 2012. Her sammen med daværende presseråd ved FN-delegasjonen i New York, Emma Kwesiga Lydersen. Foto: privat

Emma Kwesiga Lydersen jobber i dag som kommunikasjonsrådgiver i Utenriksdepartementet. Men da hun var presseråd ved FN-delegasjonen i New York, kjente hun seg til tider alene om store arbeidsmengder.

Løsningen ble å engasjere en masterstudent gjennom HFs praksisordning. Det ble så vellykket at ordningen har fortsatt fra 2011 og helt fram til i dag.

– Alle studentene jeg jobbet med var særdeles kreative, arbeidsomme og hyggelige. De spurte oss hvorfor vi gjorde ting slik og slik, og kom med nye forslag til måter å gjøre det på. Vi kan takke den første praksisstudenten fra HF for at FN-delegasjonen i New York i dag er den utenriksstasjonen som har flest Twitter-følgere, forteller hun.

For da hun selv nølte og tenkte at man burde utrede det mer, sa studenten «vi bare gjør det». Og plutselig var FN-delegasjonen ute på både Twitter og Flickr.

– Studentene setter i gang og får fart på ting. Koblingen mellom erfarne diplomater og unge, energiske og flinke folk er mye verdt.

Lange og morsomme arbeidsdager

Et semester med arbeidserfaring frister mange studenter. Det humanistiske fakultetet tilbyr praksis på 13 av 15 studieprogrammer, og de fleste studentene har praksis i virksomheter i utlandet, i kommunikasjon, forlag og media i Norge eller i museer, arkiver og andre kulturinstitusjoner.

Vil du hyre inn en praksisstudent fra HF? Les om ordningen!

Sigrun Agøy Engum var masterstudent i medievitenskap og kom til New York som hospitant i 2012. Hun fikk tittelen assisterende presseråd og fikk raskt mye å gjøre. Hun twitret, postet og la ut bilder på Flickr. Hun oppdaterte delegasjonens nettside med nyhetssaker og bilder, var med å lage presseopplegg for statsministerbesøk og andre arrangementer, og hun holdt foredrag om FN for besøkende, blant annet lærere og journalister fra Norge.

– Jeg hadde lange og morsomme arbeidsdager. Jeg fikk også eget delegatpass og kunne bevege meg der jeg ville. Faglig sett ble jeg veldig inspirert, jeg lærte utrolig mye om FN og Norges rolle i organisasjonen. Samtidig var New York en fantastisk kul by å være i, og jeg fikk gode venner i praktikantene ved FN-delegasjonen, sier Engum.

Vender kanskje tilbake

Sigrun Agøy Engum utenfor FN-hovedkvarteret i New York. Foto: privat

I motsetning til FN-delegasjonens praktikantordning, skjer praksisopphold under utdanning og det er ikke lønnet. Engum finansierte oppholdet med midler fra Lånekassen. Hun brukte 12-18 timer i uken på å skrive en semesteroppgave med tittelen «Håndtering av kriser via sosiale medier – en veileder for den norske FN-delegasjonen i New York.».

– Oppholdet i New York er det mest spesielle halvåret jeg har hatt i livet mitt. Jeg har lenge hatt lyst å jobbe internasjonalt, og jeg fikk en utrolig nyttig erfaring. Jeg fikk virkelig et innblikk i hvordan storpolitikk fungerer, sier Sigrun Agøy Engum.

Etter at hun kom hjem til Norge ble hun oppringt av Kulturmeglerne og tilbudt jobb, som hun takket ja til. Men hun ser ikke bort fra at hun etterhvert vender tilbake til utenrikstjenesten eller en internasjonal organisasjon.

Må bruke litt tid på opplæring

Arbeidsgiver Emma Kwesiga Lydersen er veldig fornøyd med jobben Sigrun Agøy Engum gjorde. De to holder fortsatt kontakten, på samme måte som Lydersen holder kontakt med de andre hospitantene hun har hatt inne. 

– Hospitantene får mye ansvar. Alle har tatt på seg ansvaret og bestått med glans. De har hatt veldig ulike personligheter, men de har vist en modenhet og trygghet, faglig og personlig, sier Lydersen.  

Hun påpeker at mens studentene stiller med kompetanse og læringsiver, må arbeidsgiver bruke litt tid i starten på å lære opp og inkludere.

– Tar man seg ikke tid til å lære opp, får man ingenting igjen. Tar man seg tid, vil det betale seg. Jeg fikk avlasting i praktiske oppgaver, og jeg fikk utenforstående sine perspektiver på interne prosesser. Det var gull verdt. I tillegg vet man aldri hvilke dører som åpner seg. To av de tre hospitantene jeg hadde inne har i dag fast jobb i utenrikstjenesten. Vi ville aldri funnet dem om det ikke var for denne ordningen, sier Emma Kwesiga Lydersen.

Av Silje Pileberg
Publisert 16. feb. 2016 14:14 - Sist endret 19. feb. 2016 13:40