Språkingeniør og ph.d.-kandidat

Lingvister er kamelonske skapninger – de kan brukes til så mangt, mener Benedicte H. Frostad, som både er ph.d.-kandidat og utvikler programvare for verdens største leverandør av taleteknologi.

Benedicte Haraldstad Frostad

- Beskriv de viktigste oppgavene du har i jobben din i dag

- Akkurat nå har jeg to jobber. Jeg jobber 100% som lingvist ved et av verdens største leverandører av taleteknologi, Nuance Communications, og samtidig gjør jeg meg ferdig med doktorgraden i deskriptiv lingvistikk ved Radboud Universiteit i Nijmegen, Nederland.

Talegjenkjenning

- Nuance er et relativt stort internasjonalt IT-selskap med rundt 6000 ansatte, med hovedsete i Burlington, Massachusetts, USA. Jeg jobber for et europeisk team som utvikler talegjenkjenningsprogramvare for mobiltelefoner og PC-programmer. Min oppgave er å sette opp og forberede disse applikasjonene for nye språk og vedlikeholde disse når de er ute på markedet. Språk er forskjellige. Til hvert språk trenger vi egne, nokså store leksika og kunstige grammatikker. Disse utvikler jeg med assistanse fra lingvister som snakker språket det jobbes med som morsmål. I tillegg må egne algoritmer utvikles for at talegjenkjenning skal være mulig i det enkelte språk, og det er min jobb å informere team som utvikler disse om språkenes egenskaper.

- Doktorgraden min består i en grammatikk av et hittil ubeskrevet språk ved navn Ughele som snakkes av et lite språksamfunn nordvest på Salomonøyene. Det fantes ingen måte å komme i kontakt med språksamfunnet på, uten postgang, elektrisitet eller telefonnett, og det første steg var å reise ned og holde et møte med høvdingen og be om samarbeid. Dette gikk fint og i tillegg til doktorgradsarbeidet har vi sammen (medlemmer av språksamfunnet og jeg) etablert et skriftspråk og produsert en lesebok for skolebarn og en ordbok. Da jeg ankom visste jeg ingenting om språket. Det var bare å sette igang å gjøre opptak og ta det derfra. Fra å forstå lydenhetene bar det over til morfologi, derfra til syntaks og siden pragmatikk og diskursanalyse.

- Hva liker du best med jobben din?

- Maskiner kan ikke forstå språk slik mennesker gjør, det er alment kjent. I tillegg er det store begrensninger – selv om disse blir mindre med årene – på hvor stor plass og hvor mye minne en applikasjon kan bruke på mobiltelefonen eller PCen din. Talegjenkjenning i real time må også fungere raskt. Det kreves derfor stor oppfinnsomhet og kreativitet for å tilpasse hvert enkelt språk til slike applikasjoner.

Alle sider ved et språk

- Det er omtrendt de samme grunnene som gjør arbeidet med doktorgraden spennende. Når man analyserer et språk det overhodet ikke vites noe om på forhånd, er det som et stort puslespill. Man har ingen etablert metode man vet vil føre frem og det gjelder å holde øynene åpne og være så kreativ som mulig. Å få lov til å ta del i livet til en liten ukjent landsby på Salomonøyene og ha gleden av å jobbe med og stifte bekjenskap med dyktige, flotte mennesker man ellers aldri ville hatt sjansen til å møte er selvfølgelig også et enormt privilegium.

- Hvordan er utdanningen fra HF relevant i denne jobben?

- På mange måter vil jeg si en bakgrunn i deskriptiv lingvistikk er perfekt for en slik jobb som jeg har i Nuance. Man er vant med å konfronteres med språk man ikke aner noe om, analysere dem raskt, og finne måter å beskrive og bruke dem på uten å ha noen etablert metode for hånden. Det hjelper med en sterk bakgrunn i teoretisk lingvistikk og så mange som mulig av dens disipliner, men når alt kommer til alt begynner man fra scratch hver gang. Erfaring er et bedre verktøy enn det meste annet. Som deskriptivist må man forholde seg til alle sider ved et språk – dets fonetikk, fonologi, morfologi, syntaks, semantikk, pragmatikk og diskursteori, for å nevne noen. Slik er det også i talegjenkjenningen.

- I forskningen til doktorgraden min har, foruten lingvistikken, særlig arabisktudiene kommet godt med. På utveksling i Syria fikk vi bryne oss på å tilpasse oss nye kulturer og å tilpasse vår kommunikasjon. Dette har vært en enorm styrke, spesielt i feltarbeidssammenheng.

- Det er vanskelig å tenke seg noen jobb hvor ikke øvelsen i tankeeksperimenter og argumentasjon fra filosofistudier ikke kommer godt med. En relativistisk holdning hvor man bærer med seg vissheten om at ting ikke alltid er hva de later til og at det ikke nødvendigvis finnes ett riktig svar på alt styrker ens fleksibilitet og analytiske evner.

Kamelonske lingvister

- Ditt beste tips til ferske studenter som tenker på jobbmulighetene etter studiene?

- Jeg har snakket med mange venner fra lingvistikkstudiene hjemme om hva jeg driver med og dessverre går den reaksjonen igjen, at ingen kunne tenke seg å gjøre noe lignende. Min oppfordring vil være å forholde seg til nye muligheter med et åpent sinn og se spennende utfordringer også i jobber man ikke har skreddersydd utdannelsen sin for. Det er uansett svært få jobber universitetsstudiene fungerer som noen støpeform for. Jeg synes det har vært berikende å få sjansen til både å jobbe med ren grunnforskning i arbeidet med doktorgraden og mer anvendt lingvistikk i Nuance Communications. Begge jobbene har styrket meg som lingvist og som menneske. Spesielt i lingvistikken, synes det som om mange tror det ikke finnes annet relevant å ta seg til etter studiene enn forskning, men lingvister er kamelonske skapninger – de kan brukes til så mangt. Overalt hvor det jobbes med språk, trengs lingvister til å analysere språk og formidle informasjon om disse til andre som ikke er spesialisert i språkanalyse.

Av Torunn Nyland, arbeidslivskoordinator HF
Publisert 28. apr. 2017 10:21 - Sist endret 5. okt. 2017 12:40