Sitat- og kildebruk

Som student ved Humanistisk fakultet skal du skrive akademiske besvarelser. I disse besvarelsene forventes det at du følger UiOs normer for oppgaveskriving og skriver referanser som viser hvilke kilder du har hentet informasjon fra.

Dine plikter som student

Referanser til de kildene du har brukt i din besvarelse er viktige for å skrive en god besvarelse. Hvis du bruker referansene feil eller ikke i det hele tatt kan dette føre til at du blir mistenkt for fusk/forsøk på fusk og dette kan ha alvorlige konsekvenser for deg som student. Husk at ved oppgaveskriving plikter du å gjøre deg kjent med reglene for kildebruk og referanser.

Grunnleggende innføring i hvordan du bruker referanser

Lenger ned på denne siden finner du en grunnleggende innføring i hvordan du skriver referanser. Denne innføringen hjelper deg til å skrive besvarelsen på en korrekt måte med hensyn til de formelle reglene. Husk også å skrive referanser på samme måte gjennom hele besvarelsen. Vil du vite mer, se utførlig informasjon på nettstedet Søk & skriv.

Innføringen har to deler: definisjoner av viktige begreper (referanse, parafrase, sitat, litteraturliste) med eksempler, og et teksteksempel med riktig skrevne referanser.

De ulike fagtradisjonene bruker ulike referansestiler. Dette kan du få mer informasjon om av faglærer i undervisningen. Hovedsaken er imidlertid ikke hvilken stil referanser skrives i, men at de skrives. Eksempler på hvordan du fører sitater og referanser:

 

Referanser

  • En referanse (også kalt kildehenvisning) er en opplysning om hvilken kilde noe er hentet fra, for eksempel hvilken bok, artikkel eller nettsted. Ved referanse til trykt tekst skal du i tillegg opplyse om sidetall. (Ved referanse til eldre tekster brukes også kapittel.)
  • Referanse (til bok): To tredjedeler av Pompeii er nå utgravd (Berry, 2007, s. 41).

 

Parafrase

  • En parafrase er en fri gjengivelse (en gjengivelse med egne ord) av noe en annen har skrevet eller sagt. En parafrase skal ikke ha anførselstegn og bør ikke være lengre enn to-tre setninger. Referanse skal gis.

Sitat

  • Et sitat er en ordrett gjengivelse av noe en annen har skrevet eller sagt. Er sitatet på opp til tre linjer, skal det stå i anførselstegn. Er det lengre, skal det stå som eget avsnitt og med innrykk. Ved både kort og langt sitat skal referanse gis.
  • Kort sitat med referanse: «came to a permanent standstill» (Pompeionline, 2012).
  • Langt sitat (fra eldre tekst) med referanse:

Bordet dekkes ikke med skalldyr og fisk, men med digre kjøttstykker på vei til å bederves. Slavene som serverer er skitne og ustelte, flere til og med oldinger; kokken og hovmesteren er samme mann; i huset finnes ingen baker og ingen kjeller, og brød og vin fås fra kroverten og hans tønne. (Cicero, Mot Piso, kap. 67).

Oversettelse

Hvis du skal bruke kilder som er skrevet på et annet språk enn det besvarelsen er skrevet på må du huske på følgende: Oversetter du kilden ord for ord, må du markere dette som sitat, gjøre oppmerksom på at det er en oversettelse og oppgi referanse. Gjenforteller du innholdet med egne ord på det språket du bruker i besvarelsen, må det henvises til kilden. Referanse til kilden skal alltid oppgis og også føres opp i litteraturlisten.

Litteraturliste

En litteraturliste (også kalt bibliografi) står til sist i besvarelsen. Her opplyser du om forfatter, publiseringsår, tittel, publikasjonssted, hentedato og / eller annet for kildene du har brukt.

 

Teksteksempel

Et eksempel på hvordan du bruker referanse, parafrase, sitat og litteraturliste ser du her:

Pompeii er den romerske småbyen som i år 79 e.Kr., da vulkanen Vesuv hadde et utbrudd, ble begravd i støv og aske og dermed «came to a permanent standstill» (Pompeionline, 2012). Systematiske utgravninger begynte i 1748 (Berry, 2007, s. 40), og siden har byen åpnet for kunnskap ikke minst om hvordan man i en romersk småby levde til daglig.   

At romerske samfunn var preget av standsforskjeller har man lenge visst, og i Pompeii bekreftes dette. Mer enn 2500 eksempler på valgplakater er funnet. Når flere navn går igjen, tyder det på at byens politikk var dominert av et fåtall familier. Noe annet man legger merke til er at slagordene som følger navnene er av typen «han er en bra mann» (Beard, 2009, s. 188-195). Hvis man ville ha et verv i Pompeii, var altså politisk program mindre viktig enn familiebakgrunn og omdømme.

Også på andre måter var det forskjell på folk: I Pompeii er bare store boliger innredet med eget kjøkken, og det er også mange veggmalerier som viser middagsscener (Beard, 2009, s. 94; s. 218). Dette antyder at å kunne tilberede og spise mat hjemme var et tegn på velstand, mens å spise på kroer og kneiper var hverdagen for mange, noe som også finner støtte i gamle tekster. Et eksempel er et invektiv (en angrepstale) av den romerske taleren Cicero, der han viser at hans rival Piso ikke lever standsmessig:

Bordet dekkes ikke med skalldyr og fisk, men med digre kjøttstykker på vei til å bederves. Slavene som serverer er skitne og ustelte, flere til og med oldinger; kokken og hovmesteren er samme mann; i huset finnes ingen baker og ingen kjeller, og brød og vin fås fra kroverten og hans tønne. (Cicero, Mot Piso, kap. 67).

Men funnene i Pompeii åpner også for andre spørsmål. Hvordan var trafikken i en romersk småby organisert? Gatene var trange, men likevel må det ha vært behov for varetilførsel. Imidlertid er ingen gate- eller veiskilt bevart. Derimot viser, på enkelte gatehjørner, kantsteiner slitasje i form av bestemte mønstre. Det har man tatt som et bevis på enveiskjøring i disse gatene, og man har antatt at kjøreretningen var etablert gjennom sedvane snarere enn skilting (Beard, 2009, s. 89-90).

To tredjedeler av Pompeii er nå utgravd (Berry, 2007, s. 41). Byen er tilgjengelig for besøkende og utgjør en essensiell kilde til kunnskap om romersk dagligliv.

Litteraturliste:

Beard, M. (2009). The Life of a Roman Town. London: Profile Books. (Først utg. 2008 med tittelen The Fires of Vesuvius: Pompeii Lost and Found.)

Berry, J. (2007). The Complete Pompeii. London: Thames & Hudson.

Cicero (1961). M. Tulli Ciceronis in L. Calpurnium Pisonem oratio. Edited with text, introduction, and
commentary by R.G.M. Nisbet. Oxford: at the Clarendon Press. (Utdraget er oversatt fra latin til norsk av artikkelforfatteren.)

Pompeionline (2012). Pompeii. Hentet 7. april 2015 fra  http://www.pompeionline.net/pompeii/.

Hvis du er i tvil eller ønsker mer informasjon

Se Hvordan referere på Søk og skriv, som gir en full innføring i referering og referansestiler.

Let etter informasjon i emnets Fronterrom

Rett en henvendelse til læreren på emnet eller seminaret

 

Publisert 1. des. 2015 16:31 - Sist endret 15. nov. 2017 11:39