Nettsider med emneord «Flerspråklighet ideologier og språkpolitikk»

I prosjektet Andrespråkskommunikasjon i arbeidslivet: om polske immigranter i Norge undersøker vi ulike forhold som bidrar til å hemme eller fremme kommunikasjon mellom polakker og nordmenn.

Dette prosjektet finansieres av EUs Horisont 2020s forsknings- og innovasjonsprogram under Marie Skłodowska-Curie-tildelingsavtale nr. 798157.

Flerspråklighet og globalisering: Perspektiver fra Norge er ett av fem prosjekt muliggjort av Universitetet i Oslos finansiering av fem verdensledende forskningsmiljø.

Kritikk og restrukturering av språkhierarkier: Praksiser og diskurser hos "lokale" og "globale" språklærere i flerspråklige områder

Dette doktorgradsprosjektet er et underprosjekt av flaggskipprosjektet Multilingualism and Globalization: Perspectives from Norway.

Dette prosjektet tek føre seg språkpolitikk i norsk akademia, med ei vekt på institusjonar som tek det ein kan skildre som uvanlege språkval. Prosjektet granskar kva som verkar inn på språkval og utarbeiding av språkpolitikk i akademia.

Hvordan bruker transnasjonale familier sitt språklige repertoar til identitetsbygging i en tid preget av mange ulike typer media? Hva slags digital språkpolitikk finnes i norsk-senegalesiske familier i Norge?  

Dette postdoktorprosjektet er et underprosjekt av flaggskipprosjektet Multilingualism and mediated communication. 

Lingvistiske landskap refererer til bruken av skriftspråk og andre semiotiske ressursar i det offentlege rom. Dette er ein ny tilnærming i studiar av fleirspråklegheit.

Utdanningsløpet fra barnehage til høyere utdanning er inndelt i ulike enheter. I den norske grunnopplæringen er det for eksempel formulert kompetansemål etter 1.-2.trinn, 4.–5. trinn, 5–7. trinn, 8.–10.trinn og for ulike deler av videregående opplæring.

Overgangen fra 4. til 5. trinn regnes tradisjonelt for å være spesielt krevende siden nye fag introduseres, fagene spesialiseres og lærebøkene har mer fagspesifikk informasjon og vanskeligere vokabular.