Nettsider med emneord «Flerspråklighet ideologier og språkpolitikk»

Olga Solovova (Foto: Nadia Frantsen/UiO)
Publisert 21. nov. 2019 11:49

Dette prosjektet finansieres av EUs Horisont 2020s forsknings- og innovasjonsprogram under Marie Skłodowska-Curie-tildelingsavtale nr. 798157.

Publisert 8. nov. 2018 21:00
MultiLings logo
Publisert 10. mai 2017 11:05

Flerspråklighet og globalisering: Perspektiver fra Norge er ett av fem prosjekt muliggjort av Universitetet i Oslos finansiering av fem verdensledende forskningsmiljø.

Haley De Korne (foto: Nadia Frantsen)
Publisert 9. mai 2017 17:32

Kritikk og restrukturering av språkhierarkier: Praksiser og diskurser hos "lokale" og "globale" språklærere i flerspråklige områder

Rafael Lomeu (Foto: Nadia Frantsen)
Publisert 5. mai 2017 11:23

Dette doktorgradsprosjektet er et underprosjekt av flaggskipprosjektet Multilingualism and Globalization: Perspectives from Norway.

Publisert 2. mars 2017 14:52

Dette prosjektet tek føre seg språkpolitikk i norsk akademia, med ei vekt på institusjonar som tek det ein kan skildre som uvanlege språkval. Prosjektet granskar kva som verkar inn på språkval og utarbeiding av språkpolitikk i akademia.

Kristin Vold Lexander (foto: Nadia Frantsen)
Publisert 9. feb. 2017 10:57

Hvordan bruker transnasjonale familier sitt språklige repertoar til identitetsbygging i en tid preget av mange ulike typer media? Hva slags digital språkpolitikk finnes i norsk-senegalesiske familier i Norge?  

Dette postdoktorprosjektet er et underprosjekt av flaggskipprosjektet Multilingualism and mediated communication

Et skilt på amharisk og engelsk i Tigray, Etiopia.
Publisert 13. okt. 2016 12:18

Lingvistiske landskap refererer til bruken av skriftspråk og andre semiotiske ressursar i det offentlege rom. Dette er ein ny tilnærming i studiar av fleirspråklegheit.

Bildet kan inneholde: blad, botanikk, tre, utklipp, branch.
Publisert 2. nov. 2013 20:35
(Ill: UiO/ Foto: Colourbox)
Publisert 2. nov. 2013 20:35

Utdanningsløpet fra barnehage til høyere utdanning er inndelt i ulike enheter. I den norske grunnopplæringen er det for eksempel formulert kompetansemål etter 1.-2.trinn, 4.–5. trinn, 5–7. trinn, 8.–10.trinn og for ulike deler av videregående opplæring.

(Ill.: UiO/ Foto: Colourbox)
Publisert 10. okt. 2013 21:05

Overgangen fra 4. til 5. trinn regnes tradisjonelt for å være spesielt krevende siden nye fag introduseres, fagene spesialiseres og lærebøkene har mer fagspesifikk informasjon og vanskeligere vokabular.