Nettsider med emneord «Tillit»

«Vi tror at...», «Det vet vi ju inte än», «det er stadigvæk en hypotese», «vi har jo ikke den perfekte evidens», «Det er mange usikkerheter rundt dette». Slik har de skandinaviske helsemyndighetenes medisinske eksperter snakket i mediene under koronapandemien. Usikkerhet er nemlig ett av de ordene som best beskriver COVID-19-viruset og den påvirkningen den har hatt på livene våre. Hvordan kan ekspertene bevare sin sin troverdighet og sitt ekspert-ethos samtidig som de må innrømme usikkerhet og manglende kunnskap?

Myndighetene i Norge er blant de land i verden som har lykkes best i den retoriske håndteringen av COVID-19 krisen. Nå ser bildet noe annerledes ut. Statsminister Erna Solberg møter kritikk for å ha brutt smittevernreglene, fordi hun samlet fire personer for mye til en middag. Endringen viser det vi alle kjenner i praksis og som vi vet fra forskning: tillit tar lang tid å bygge opp, men kan fort mistes.

Norge, Sverige og Danmark er alle høytillitsland. Etter et år med korona peker likevel tillitsmålingene i ulike retninger for myndighetene. Antallet døde og innlagte er selvsagt en viktig forklaring. I PAR-prosjektet er vi imidlertid også opptatt av det vi tror er en annen viktig faktor – ulik grad av åpenhet i kommunikasjonen.

Tillit til medmennesker, samfunnsinstitusjoner og systemer er avgjørende for et velfungerende samfunn. Men hvilken betydning har tillit i et samfunn der data og tjenester er overalt?