Lars Borgersrud

Det historisk-filosofiske fakultet


Lars Borgersrud

Cand. philol. Lars Borgersrud fremstiller seg for dr. philos.-graden:

Prøveforelesninger fredag 8. desember 1995 i Auditorium 3, Sophus Bugges Hus, Blindern:
kl. 17.15 - 18.00 : "«Er du blitt gær'n Ljungberg?» Ordren om stille mobilisering 1940 - militærpolitisk bakgrunn og iverksettelse." (selvvalgt emne)
kl. 18.15 - 19.00 : "Norges politikk overfor Finland under Vinterkrigen" (oppgitt emne)

Offentlig disputas lørdag 9. desember 1995 kl. 10.15 i Universitetets gamle festsal over avhandlingen : "WOLLWEBER-ORGANISASJONEN I NORGE".
Disputas ledes av professor Sivert Langholm
Første opponent : professor Bent Jensen, Odense
Annen opponent : professor Ole Kristian Grimnes, Oslo

Presseresymé :
DISPUTAS OM KOMMUNISTISK SABOTASJE

Var kommunistiske skipssabotører i aktivitet i årene 1947-55? I disse åra meldte media flere ganger at den legendariske sabotasjeleder fra krigen, Ernst Wollweber, sto bak sabotasje i stort omfang mot vestlig skipsfart. Også nordmenn skulle ha deltatt. Så sent som i 1989 og 1994 ble disse påstander gjentatt i Norge og Tyskland i nye bøker om krigen, som om de var sanne. Men var de det?

Lars Borgersrud har i sin doktoravhandling "Wollweberorganisasjonen i Norge" undersøkt samtlige av det store antallet av politirapporterte tilfeller av slik mistenkt sabotasje i Norge, og konkluderer med at ikke et eneste av dem kan bekreftes. Borgersrud påviser at ryktene hadde opphav i utenlandske, særlig tyske - etterretningskretser, og var ledd i den generelle kampen mot kommunistene. En viktig rolle i å formidle ryktene til norsk overvåkingspoliti og norske aviser spilte i utgangspunktet kjente sosialdemokrater som Willy Brandt, Per Monsen og Rolf Gerhardsen.

Lars Borgersrud avhandling er det første norske faghistoriske arbeide som baserer seg på hemmeligholdte kilder i norske og svanske overvåkingsarkiver. Deler av avhandlingen er også gradert av Politiets Overvåkingstjeneste. Avhandlingen beskriver oppbyggingen av den kommunistiske sabotasjeorganisasjonen i Norge under Den andre verdenskrig, bedre kjent under navnet "Wollweberorganisasjonen", eller "Osvaldgruppa". Doktoranden spør om denne organisasjonen sto under ledelse av det norske kommunistpartiet, om den var selvstendig, eller om den var underlagt sovjetiske organer, i tilfelle hvilke? Doktoranden viser at det her er snakk om en og samme organisasjon, og at den var underlagt den sovjetiske etterretningstjeneste omlag på samme vis som Kompani Linge var underlagt den britiske etterretningstjeneste.

Initiativet ble tatt allerede i 1935-36 av den tyske kommunisten Ernst Wollweber, og omfattet da også oppbygging av liknende grupper i andre nordeuropeiske land. I Norge ble sjømannen Martin Hjelmen leder. Formålet var å redusere de fascistiske staters transportkapasitet før utbruddet av en ny storkrig.

Med utgangspunkt i Oslo, hvor Wollweber bodde sammen med sin norske kone Ragnhild Wiik, ble tilsammen 24 skip tilhørende fascistiske stater sabotert helt eller delvis 1937-39, hvorav minst ett fra norsk havn.

Kun den norske delen av organisasjonen overlevde de tyske okkupasjonene i 1940-41. I samarbeide med Gestapo jaktet skandinavisk politi på sabotørene, og det lyktes også å arrestere Martin Hjelmen i Sverige i 1940. Han ble utlevert av svenske myndigheter til Gestapo og henrettet. Under ledelse av den nye lederen, Asbjørn Sunde, ble organisasjonen på tross av hard forfølgelse likevel en drivkraft i den norske motstandskampen, og den dominerende sabotasjeorganisasjon i 1941-44. De i underkant av 200 medlemmene utførte i alt ca. 110 aksjoner mot okkupantene.

Organisasjonen ble avviklet etter sovjetisk ordre høsten 1944. Med sine 35 falne hadde den høyere tapsprosent enn noen annen norsk motstandsorganisasjon.

Doktoranden konkluderer med at den kalde krigens historikere har undervurdert organisasjonens betydning for den generelle motstand, og at dette også preger de seneste verk om emnet.



ISBN 82-00-12677-3

Publisert 25. nov. 1997 15:34 - Sist endret 12. apr. 2011 15:36