Dag Øistein Endsjø

The body in the periphery. Reading Athanasius' Vita Antonii from the perspective of a traditional Greek worldview

Doktorand: Dag Øistein Endsjø
Sted: Auditorium14, Domus Bibliotheca, Sentrum
Tidspunkt: Lørdag 4. januar 2003 kl. 10.15
Melding:
Cand.philol. Dag Øistein Endsjø fremstiller seg for graden doctor artium:

Prøveforelesninger fredag 3. januar 2003, Auditorium 2, Sophus Bugges hus, Blindern
kl. 17.15-18.00: "The Success of the flesh. Towards a theory on how the Greeks came to accept the physical resurrection of the body", (selvvalgt emne)
kl.18.15-19.00: "Holy place as a category in the study of religion", (oppgitt emne)

Disputas lørdag 4. januar 2003 kl. 10.15 i Auditorium 14, Domus Bibliotheca, Sentrum.

De ordinære opponenter er:
Professor David Brakke, Indiana University (førsteopponent)
Professor Troels Engberg Pedersen, Københavns universitet (annenopponent)

Tredje medlem av komiteen er førsteamanuensis Anne Stensvold, Universitetet i Oslo.

Disputasen ledes av dekan, professor Bjarne Rogan.

Pressemelding:
Kristendommen er ikke bare formet av jødiske og greske filosofiske ideer. Da kristendommen var ny, måtte dens talsmenn også forholde seg til tradisjonelle greske forestillinger for å få gehør. Mange kristne fornektet ikke engang de greske gudene, men forsto dem som demoniske skikkelser som ønsket å binde mennesket til forgjengelighet og død – tilsvarende hvordan disse gudene tradisjonelt holdt menneskene innenfor stramme grenser. Den kristne Gud ville i stedet at mennesket skulle bli uforgjengelig og udødelig. Selv om dette også var en kjent mulighet for grekerne, gjaldt det bare for noen få utvalgte og innebar at man ikke lenger var et menneske, men at man ble guddommelig. Kristendommen forfektet altså en ny menneskelig identitet, der fysisk uforgjengelighet var idealet.
I den gresk-egyptiske kirkefaderen Athanasios’ biografi fra 300-tallet om Antonios, den første asketen som dro ut i ødemarken, ser man hvordan kristendommen ble formet i møtet med gresk religion. For grekerne var ødemarken et kaotisk område der verken tiden eller skillet mellom gud, dyr og menneske hadde noen mening. Å gå ut i ødemarken kunne derfor bety å dra tilbake til det opprinnelige Eden og samtidig bevege seg enten ned til det dyriske eller opp mot det guddommelige. Det ville landskapet hjalp dermed Antonios med å gjøre kroppen hans fullkommen og uforgjengelig. Slik plasserte Athanasios sin helt Antonios innenfor et tradisjonelt gresk verdensbilde for å vise at kristendommens nye ideal var oppnåelig.


Doktordisputaser ved HF

Så langt beholdningen rekker kan avhandlingen fåes ved henvendelse til :
Institutt for kulturstudier, v/ Anne Stovner, P. A. Munchs hus, 4. et., tlf. 22 85 59 34


For mer informasjon, kontakt: Sigrid Smith-Tønnessen
Signatur: Sigrid Smith-Tønnessen
 

Publisert 27. feb. 2006 10:52 - Sist endret 12. apr. 2011 14:11