Ruth Vatvedt Fjeld

Cand. philol. Ruth Vatvedt Fjeld fremstiller seg for graden doctor philosophiae
 

Prøveforelesninger fredag 25. september 1998, Auditorium 3, Sophus Bugges hus, Blindern:

kl. 17.15-18.00: "Er leksikografi språkvitenskap?", (selvvalgt emne)

kl. 18.15-19.00: "Leksikografisk behandling av vaghet og flertydighet.", (oppgitt emne)

Offentlig disputas lørdag 26. september 1998, Universitetets aula, kl. 10.15, over avhandlingen

"Rimelig ut fra sakens art. Om tolkning av ubestemte adjektiv i regelgivende språk"

Disputasen ledes av professor Kjell Ivar Vannebo

Førsteopponent: Docent Sven-Göran Malmgren, Göteborgs universitet

Annenopponent: Professor Jon Bing, Universitetet i Oslo

Tredje medlem av komitéen: Professor Cathrine Fabricius Hansen, Universitetet i Oslo

 

Presseresymé:

Hvorfor er lovene så vanskelige å forstå?

Språket i lovene skiller seg fra dagligspråk bl a ved mange flere abstrakte substantiv, og adjektivene som bestemmer dem, blir da tilsvarende vanskelige å tolke. Det er f eks mye lettere å avgjøre hva et kort skjørt er, enn hva en kort frist er, selv om begge adjektivene uttrykker noe objektivt målbart. Enda vanskeligere er det å tolke rimelig frist, der adjektivet forutsetter en vurdering. Forskjellige adjektiv har ulik evne til å presisere de substantivene de står til. Adjektivene er særdeles viktige for korrekt tolkning av lover og andre tekster som skal regulere folks atferd. Hvilke adjektiv som er brukt, har derfor stor betydning for om teksten er klar og reglene greie å forstå. Avhandlingen gir en analyse av adjektiv som kan gjøre lover og andre regelgivende tekster vanskelige å tolke. Analysene påviser at de juridiske tekstene ofte ikke gir nødvendig bakgrunnsinformasjon for korrekt tolkning, f eks er det vanskelig å forstå hvilken presisering som uttrykkes med adjektivet i frasen nødvendig jordmorhjelp. Juridisk tolkning forutsetter i slike tilfeller andre presiseringsstrategier, der det skal tas hensyn til et vurderingsgrunnlag som ikke kan leses ut av teksten. Men i konkret lovanvendelse må det som regel bestemmes helt nøyaktig hvor definisjonsgrensene går, f eks hvem som er utenlandsk statsborger, noe som sjelden er nødvendig i allmennspråket. Da brytes lett et allment godtatt prinsipp om språklig vaghet, noe som kan gjøre det juridiske språket unaturlig og utilgjengelig for mange.

 

 


Ansvarlig: Vibeke Rosenberg. Adresse: vibeke.rosenberg@hf.uio.no
Sist endret 08.09.98 av vibeke.rosenberg@hf.uio.no
Publisert 9. okt. 1998 08:06 - Sist endret 10. apr. 2011 11:09