Jørgen Haavardsholm

Vikingtiden som 1800-tallskonstruksjon

Doktorand: Jørgen Haavardsholm
Sted: Auditorium 14, Domus Bibliotheca, Sentrum
Tidspunkt: 28. mai 2004 kl. 9.15
Melding:
Cand.philol. Jørgen Haavardsholm fremstiller seg for graden doctor artium:

Prøveforelesning torsdag 27. mai 2004, Auditorium 2, Sophus Bugges hus, Blindern
kl. 17.15-18.00: "Den norske nasjonsbyggingen og tolkningen av vikingtid - gjensidig påvirkning?"

Disputas fredag 28. mai 2004 kl. 9.15 i Auditorium 14, Domus Bibliotheca, Sentrum.

De ordinære opponenter er:
Professor Birgit Sawyer, Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet (førsteopponent)
Professor emeritus Bjørn Myhre, Arkeologisk museum, Stavanger (annenopponent)

Tredje medlem av komiteen er førsteamanuensis Jon Vidar Sigurdsson, Universitetet i Oslo.

Disputasen ledes av professor Gro Steinsland.

Pressemelding:
”Vikingtiden - en 1800-tallsoppfinnelse”
I en ny doktoravhandling har Jørgen Haavardsholm belyst hvordan vikingtiden som epokebetegnelse ble skapt på midten av 1800-tallet og gradvis forsynt med innhold i takt med vitenskapeliggjøringen av fagmiljøene frem mot forrige århundreskifte.
Svært mange har relativt mye kunnskap om den historiske perioden som kalles vikingtiden. Bare ved å høre denne termen uttalt vekkes det til live en rekke assosiasjoner om drap, plyndring, tokter til fjerne landskap, landnåm og heltemodige bragder. Vikingtiden er en fase av vår historie som fremstår med klart utmeislede trekk og som appellerer såvel til vår fantasi som til vårt vitebegjær. Til forskjell fra termen vikingen, som har eksistert som både litterær og historisk figur gjennom mange århundrer, må begrepet vikingtiden i en viss forstand betraktes som en nydannelse. På begynnelsen av1900-tallet fremsto både vikingskikkelsen og vikingtiden ferdig utformet med de velkjente karakteristikaene som i grove trekk holdt seg levende opp gjennom hele forrige århundre. Bildet forskerne tegnet av denne epoken skulle ikke minst komme til å få betydning for hvordan nazistene senere brukte vikingen og vikingtiden i sin propaganda. Mye ny viten om vikingtiden kom til gjennom 1900-tallet og mange aspekter ved perioden er siden 1800-tallets slutt blitt korrigert, nyansert og utdypet, men vårt hovedinntrykk av vikingen og vikingtiden har fremdeles sin rot i 1800-tallsforskernes innsats.
Jørgen Haavardsholms doktoravhandling beskriver en håndfull forskeres betydning for hvordan vi i ettertid har kommet til å oppfatte vikingtiden. De som først og fremst står i fokus, er historikerne Alexander Bugge og Gustav Storm og arkeologene Oluf Rygh, Nicolay Nicolaysen og Gabriel Gustafson. De tre sistnevnte var nært knyttet til Oldsaksamlingen i Christiania, og sto hver for seg avsvarlig for utgravningen av landets tre bevarte vikingskip. Skipsfunnene fikk stor betydning for levendegjøringen av epoken. Doktoranden har med denne avhandlingen underbygget disse vitenskapsmennenes sentrale plassering i forskningshistorien omkring vikingtiden.

Religionshistoriker Jørgen Haavardsholm, tilknyttet Senter for studier i vikingtid og nordisk middelalder, Det historisk-filosofiske fakultet i Oslo, disputerer for dr.art.-graden med temaet Vikingtiden som 1800-tallskonstruksjon.

Ytterligere informasjon: Jørgen Haavardsholm, mobil: 91 33 58 27


Vitenskapelig sammendrag

Doktordisputaser ved HF

Så langt beholdningen rekker kan avhandlingen fåes ved henvendelse til:
Senter for studier i vikingtid og nordisk middelalder, v/ Ane Ohrvik , Forskningsparken, Gaustadalleen 21, tlf.: 22 85 29 10
For mer informasjon, kontakt: marita.bergtun@hf.uio.no
Signatur: Marita Bergtun

 

Publisert 5. jan. 2006 17:36 - Sist endret 12. apr. 2011 14:34