Berit Jansen Sellevold

Mag.scient. Berit Jansen Sellevold fremstiller seg for graden doctor philosophiae:

From Death to Life in Medieval Hamar. Skeletons and Graves as Historical Source Material
 

Sted: Universitetets aula, Domus Media, sentrum
Tidspunkt: 20. oktober 2001 kl. 10.15

Prøveforelesninger fredag 19. oktober 2001 auditorium 2, Sophus Bugges hus, Blindern
kl.17.15-18.00: Ancient skeletons and ethical dilemmas (selvvalgt emne)
kl. 18.15-19.00: Oppgitt emne offentliggjøres 5. oktober

Disputas lørdag 20. oktober 2001 kl. 10.15 i Universitetets aula, Domus Media, sentrum.

De ordinære opponenter er:
Førstelektor Holger Schutkowski, University of Bradford (førsteopponent)
Docent Anne-Sofie Gräslund, Uppsala universitet (annenopponent)
Tredje medlem av bedømmelseskomitéen er professor Signe Horn Fuglesang, Universitetet i Oslo.

Disputasen ledes av prodekan, professor Torill Steinfeld.

Pressemelding:
Gamle knokler gir ny kunnskap
De mektige og de rike i Hamar bispedømme lot seg gravlegge ved den praktfulle katedralen på Domkirkeodden i middelalderen, sammen med bispene, kannikene og domkirkens prester, og med biskopens folk fra den lille Hamarkaupangen.

Før glassbygget over de gamle domkirkeruinene på Hamar kunne oppføres måtte arkeologene undersøke kirkegårdsområdet rundt ruinen. De 500 skjelettene som ble avdekket i disse utgravningene er nå analysert i en tverrfaglig studie av Berit Jansen Sellevold. Hun er forsker ved NIKU - Norsk institutt for kulturminneforskning. I sin avhandling for dr. philos.-graden ved Universitetet i Oslo viser hun at skjelettrester og graver utgjør en ny kunnskapskilde når det gjelder samfunnsforhold i middelalderen.

Mens de fleste mennesker i middelalderen ble gravlagt ved den lokale sognekirke, valgte noen å gravlegges ved klostrene og på de fem katedralenes kirkegårder. Klostrene og katedralene fungerte også som en form for sognekirker, men ikke for et geografisk avgrenset sogn. De som ble gravlagt på kloster- og domkirkegårdene tilhørte det som kan betegnes som et "sosialt sogn". Med andre ord, forskjellige samfunnslag benyttet seg av forskjellige kirker når de gravla sine døde. Kildekritikk er et nøkkelord: skjelettfunn fra middelalderens kirkegårder er et viktig kildemateriale i analyser av fortidens samfunn, men kan ikke brukes ukritisk i demografiske analyser.

Så langt beholdningen rekker kan avhandlingen fås ved henvendelse til Senter for studier i vikingtid og nordisk middelalder, Forskningsparken, Gaustadalléen 21, Karen Marie Fjeldstad, tlf: 228/52910, e-post:k.m.fjeldstad@mellomalder.uio.no
 

For mer informasjon, kontakt: r.g.andresen@hf.uio.no
Signatur: Rasmus Andresen

Publisert 27. feb. 2006 10:52 - Sist endret 8. des. 2011 12:35