Tor Weidling

Cand. philol. Tor Weidling fremstiller seg for doctor artium graden :


Prøveforelesninger fredag 25. april 1997 i Auditorium 3, Sophus Bugges Hus, Blindern:
kl. 17.15 - 18.00 : "Adel som aristokrati: en vurdering av begrepsbruk i norsk historieskriving om adelen rundt reformasjonstiden" (selvvalgt emne)
kl. 18.15 - 19.00 : "En komparativ diskusjon av den nord-europeiske adelen (den skandinaviske, baltiske og tyske) 1500-1650. Demografi og godsstruktur" (oppgitt emne)

Offentlig disputas lørdag 26. april 1997 kl. 10.15 i Universitetets gamle festsal over avhandlingen : "ADELSØKONOMI I NORGE FRA REFORMASJONSTIDEN OG FRAM MOT 1660".

Disputas ledes av professor Finn Benestad
Første opponent : professor, dr. phil. Erling Ladewig Petersen, Odense
Annen opponent : professor emeritus Halvard Bjørkvik, Oslo

Presseresymé :

Doktorarbeidet er en undersøkelse av økonomien til adelen i Norge og hvordan adelen forholdt seg til økonomisk aktivitet i tiden fra reformasjonen og fram mot innføringen av eneveldet i 1660. I motsetning til hva det har vært vanlig å hevde i norsk historieskriving, viser undersøkelsen at adelen i Norge på denne tiden ikke adskilte seg markant fra sine standsfeller i mange andre europeiske land. Selv om det var sjeldent at nordmenn fikk de militært viktige slottslenene, var det ikke uvanlig at norske adelsmenn fikk forleninger. Den norske adelen tok del i tidens utdannelsesrevolusjon med studier ved universiteter i fremmede land og omfattende dannelsesreiser. 1600-tallets luksusforbruk fant også gjenklang i Norge.

Mer særpreget norsk var det sterke og aktive engasjementet i ulike typer av handel og næringsvirksomhet som adelen hadde. De endringer som skjedde gjennom perioden kan best forklares ut fra vurderinger av økonomiske muligheter. Det ser ut til at den norske adelen ikke hadde utviklet sterke normer om at handel og annen næringsvirksomhet skulle være sosialt stigmatiserende og under en adelsmanns verdighet.

Fram til midten av 1500-tallet sto byborgerskapet svakt i Norge. Derimot var mange adelsmenn aktive i handel og næringsvirksomhet. Adelen var delaktig i mange typer virksomhet. Gjennom 1500-tallet og på begynnelsen av 1600-tallet var sagbruksnæringen viktigst. Man finner også innslag av satsing på skipsfart, handel og fiske. Enkelte adelige investerte også i bergverksdrift, men stort sett holdt adelen seg borte fra denne risikofylte og ofte tapsbringende næringsgrenen.

Fra 1620-årene av ble konjunkturene i sagbruksnæringen dårligere. Adelens engasjement i denne næringene ble samtidig svakere. I stedet satset man på ulike andre inntektsmuligheter. Noen investerte store beløp på "omslaget" i Kiel, et av Nord-Europas betydligste pengemarkeder. Samtidig skjedde det en større satsing både på bergverksdrift og på storskalig jordbruksproduksjon på adelens setegårder. Driften på setegårdene var i stor grad basert på utnytting av leilendingenes arbeidsplikt.

Under krigene rundt midten av 1600-tallet ble både militærvesenet og det sivile administrasjonsapparatet bygd kraftig ut. Mange adelige fikk dermed sjansen til å få embeter som kunne gi høye lønninger. Det var særlig mange som gikk inn i offiserskorpset, og under krigene 1657-1660 tjenestegjorde ca. 90 % av alle voksne adelsmenn som offiserer i hæren eller marinen. Embetskarriere ble dermed et alternativ til næringsdrift.


Ansvarlig: Seksjon for forskningsadministrasjon HF. Adresse: webmaster@hf.uio.no
Publisert 30. mai 1997 19:41 - Sist endret 8. des. 2011 12:44