– Retorikk setter oss i stand til å delta

Siden 2006 har norske barn og unge lært om retorikk på skolen, og temaet vil bli enda viktigere i tiden framover. Det kan gjøre samfunnet mer demokratisk, ifølge professor Kjell Lars Berge.

Retorikk er læren om hvordan du kan overbevise andre om at du har rett, og det er også læren om hvordan du vurderer andres ytringer kritisk. I 2006 ble retorikken en del av norskfaget i videregående skole.

– En viktig årsak til at man har tatt retorikken inn i skolen har vært ønsket om å utvikle et demokratisk medborgerskap. Retoriske evner setter oss i stand til å delta i samfunnet, og påvirke det, sier Kjell Lars Berge, professor i retorikk og språklig kommunikasjon ved Universitetet i Oslo.

I den reviderte læreplanen som utvikles i disse dager er det et mål at skolen skal bidra til elevenes dannelse. Da vil retorikken ikke bare inngå i norskfaget, men bli en viktig del av skolens dannelsesoppdrag, forteller Berge.
På bildet: Svenske elever debatterer en gang på 1990-tallet (Foto: Cecilia Olsson Jers)

Han tilhører et knippe norske forskere som samarbeider tett med lærere. Forskerne har også vært med å løfte fram retorikken i skolens læreplan, der det nå inngår som en del av grunnleggende muntlige og skriftlige ferdigheter.

Forsvant fra pensum i 1885

Retorikken har vært å finne i norsk skole også tidligere. Etter at Norge fikk sin egen grunnlov i 1814, lærte de få, unge mennene som fikk gå på den høyere skolen, retorikk. Dette var regnet som en viktig del av det å bli voksen. Dannelse var nødvendig før å kunne drive politikk i det nye demokratiske Norge.

Men i 1885 forsvant faget fra skolepensum. Det var borte helt fram til 2006, da Kunnskapsløftet og flere andre reformer bidro til at retorikken kom tilbake.

Dette var en del av en internasjonal trend. De siste tjue årene har interessen for retorikkfaget økt voldsomt, ifølge Berge.

Vi skifter standpunkt hele tiden

– En av forklaringene på den økte interessen er at våre politiske standpunkter ikke er så stabile som de pleide å være. På 1950-tallet stemte folk på samme parti som far eller bestemor. Nå skifter folk standpunkt hele tiden. Partiene må være mye mer aktivt ute og drive retorisk arbeid, sier han.

Det er ikke bare i politikken at retorikken er mer synlig.

– Hele samfunnet vårt er bygget opp rundt evnen å kunne overbevise. Private selskaper vil overbevise om at de har rett. Kommunikasjonsbransjen har vokst voldsomt. Kommunikasjonsfolk er profesjonelle retorikere, sier Berge.

– Hvis ikke alle får lære retorikk på skolen, er det bare de som er født med talegaver, eller som har penger til å kjøpe seg retorisk kompetanse, som kommer til å påvirke samfunnet. Da får vi et veldig elitepreget samfunn.

Trump hadde retorikere i ryggen

De som ikke lærer å ytre seg på retorisk gode måter, risikerer å stå uten muligheter til å øve innflytelse i samfunnet, mener Berge. (Foto: UiO)

Ifølge Kjell Lars Berge er USA et eksempel på et samfunn der det har blitt «big business» å kjøpe seg til god retorisk kompetanse. Særlig vektlegges retorikk på dyre amerikanske privatskoler og universiteter de færreste har mulighet til å komme inn på.

– I slike elitemiljøer vektlegges retoriske ferdigheter i tale og skrift som en helt nødvendig del av dannelsesarbeidet. På den måten skaper man helstøpte personligheter som har de trekkene som skal til for å ha en høyere stilling eller et politisk verv, sier Berge.

På den andre sida er Donald Trump ikke en spesielt god retoriker, påpeker han.

– Trump opptrer etter manges mening svært uverdig, men han bruker svært profesjonelle kommunikasjonsrådgivere. De drev en svertekampanje mot Hillary Clinton, og de framhevet også saker de visste hun var opptatt av. I vippestatene tilpasset kommunikasjonsrådgiverne meningene etter velgermassene. Det ene øyeblikket var Trump for fri abort, det neste var han imot. Når han vant vippestatene, vant han valget.

Mens Trump selv ikke er noen dyktig retoriker, er hans forgjenger Barack Obama langt mer retorisk begavet, ifølge Berge.

– Obama klarte å få folk til å skifte mening gjennom måten han talte til folket på, ikke minst på YouTube. Han var en såkalt stemmeflytter. Det er svært sjelden, særlig i amerikansk valgkamp der frontene er veldig sterke.

Alle kan bli gode retorikere

I Norge er vi ikke så opptatt av de store talerne som i USA, ifølge Berge. Likevel er retorikken viktig også her.

Han mener at politikere som Sylvi Listhaug (FrP) og Hadia Tajik (Ap) er eksempler på norske politikere som kan være gode retorikere. Berge er overbevist om at begge har øvd – mye.

– Sylvi Listhaug er opptatt av å snakke sakte og rett fram, slik at alle skal forstå hva hun sier. Også Tajik er svært tydelig, slik at alle skal forstå henne. Hun har en større utfordring enn Listhaug fordi hun ikke har et norsk navn, og mange vil mene at hun heller ikke ser norsk ut. Derfor møter hun mer motstand, sier Berge.

Alle, uansett om de er naturlig begavet eller ikke, kan trene seg på å bli gode retorikere, mener han.

– Øvelse gjør mester, her som i alle andre aktiviteter. Du kan øve hjemme med familie, med kjæresten eller med venner. Retorikkstudentene ved Universitetene i Oslo lærer retorikk både gjennom teori og praksis, blant annet øver de sammen med en skuespiller, sier Kjell Lars Berge.

Av Silje Pileberg
Publisert 31. mars 2017 18:36 - Sist endret 4. apr. 2017 10:35