Disputas: Hvordan kunnskap skapes i arkeologi

Mag.art. Konstantinos Chilidis ved Institutt for arkeologi, konservering og historie vil forsvare sin avhandling for graden philosophiae doctor (ph.d.): The construction of knowledge in archaeology – the case of ”Philip’s tomb” at Vergina in northern Greece

Konstantinos Chilidis

Foto: Marianne Baksjøberg

Ved Vergina i Nord-Hellas utgravde arkeologer i 1977 en velbevart og usedvanlig rikt utstyrt makedonsk kongegrav fra det 4. århundre før Kristus. Funnet vakte enorm oppsikt - ikke minst fordi utgraveren knyttet monumentet til Filip II, faren til Alexander den store, som døde i år 336 før Kristus.

Andre forskere var uenige. De argumenterte for at funnene stammet fra et senere tidspunkt, og hevdet en tilknytning til Filip III, som døde i år 317 før Kristus. 

Den faglige tvisten, som spørsmålet om kongens identitet ga anledning til, ble ytterligere næret av 1990-tallets politiske konflikt mellom Hellas og Den tidligere jugoslaviske republikken Makedonia (FYROM) om makedonernes opprinnelse. Publikum ble ekstremt opptatt av identitetsspørsmålet knyttet til graven og den opphetede offentlige, men også faglige, uenigheten lever fremdeles i beste velgående. 

Viktig innsikt i kunnskapsproduksjon

I avhandlingen har Chilidis studert hvordan materiale fortolkes og kunnskap produseres i arkeologi. Forskernes uenigheter rundt gravfunnene fra Vergina har gitt viktig innsikt.

Arkeologiske vitnesbyrd kan fortolkes på ulike måter når det er frigjort fra de skriftelige kildenes forhåndsdefinerte historiske rammer. Samtidig avdekket striden at arkeologiens natur favoriserer de rådende teorier. Dermed velger forskerne å overse nye bevis som gir støtte til alternative teorier fremfor å kvalitetssikre den rådende enighet.

Sist, men ikke minst, er ikke nåværende dateringsmetoder og kunnskap om det makedonske materialet tilstrekkelige til å håndtere den korte perioden på tyve år som skiller dødsfallene til Filip II og Filip III.

Ubestridte konklusjoner peker til Filip II

Selv om dateringene ikke kan gi sikre svar og fører til motstridende tolkninger som er vanskelige å løse, kom denne studien frem til tre ubestridte konklusjoner med implikasjoner i identitetstvisten. I sin studie hevder Konstantinos Chilidis at Filip II er mest sannsynlig gravens eier. 

Gravens særegne konstruksjon, den kronologiske sammenhengen mellom kremasjon og begravelse og den ikonografiske karakteren til de to hovedpersonene på fasadens freske, passer kun med Filip II og den historiske situasjonen i året han døde.

Tid og sted for prøveforelesning

Tirsdag 25. september 2012, kl. 16.15, i auditorium 2, Georg Sverdrups hus, Blindern: “The role of archaeology in Greece today”

Bedømmelseskomité

  • Førsteamanuensis Sheila Coulson, Universitetet i Oslo (andreopponent)
  • Førstelektor Matthew McCallum, Universitetet i Oslo (administrator)
  • Professor Lynn Meskell, Stanford University (førsteopponent)

Leder av disputas

Professor Erling S. Sandmo

Veileder

Publisert 7. des. 2020 14:35 - Sist endret 19. feb. 2021 09:15