Disputas: Equinor (Statoil) – norgeshistoriens største eksperiment i aktiv statlig industripolitikk

Master Eivind Thomassen ved Institutt for arkeologi, konservering og historie vil forsvare sin avhandling The Crude Means to Mastery - Norwegian national oil company Statoil (Equinor) and the Norwegian State 1972–2001 for graden philosophiae doctor (ph.d.).

Doktorgradskandidat Eivind Thomassen, vegg med skriften "det humanistiske fakultet"

Til tross for enkelte store justeringer har forholdet mellom Equinor og den norske staten endret seg lite siden selskapet ble opprettet i 1972. Det skyldes at selskapet lyktes med å kombinere industripolitiske og forretningsmessige mål under dramatiske historiske endringer. 

Et av de mest karakteristiske trekkene ved norsk oljeindustri slik den vokste frem fra 1970-årene var det store statlige oljeselskapet Statoil. Selskapet, fra 2018 kjent som Equinor, er i dag dominerende på norsk kontinentalsokkel og Norges desidert mest verdifulle selskap.

Når en leter etter andre land hvor statlige oljeselskaper spiller en tilsvarende rolle, finner vi dem bare i virkelig oljetunge autoritære stater, de fleste av dem i Midtøsten.

Samtidig hevdes Equinor ofte å ha oppnådd relativt gode resultater, både til statlig oljeselskap å være og som industripolitisk verktøy.

Ifølge flere teorier skulle dette være umulig innenfor et demokratisk system som det norske. Selskapets enorme tyngde ville ikke oppnå legitimitet, hevder enkelte teoretikere. Skiftende regimer og åpen debatt ville gjøre selskapets virksomhet sårbar for politisk innblanding og svekke økonomiske resultater.

Avhandlingen undersøker forholdet mellom staten og Statoil 1972–2001 og spør hvordan et tungt statsselskap kunne oppnå den posisjonen og legitimiteten Statoil/Equinor fikk i denne perioden, under åpen debatt og innenfor demokratiske rammer. Avhandlingen diskuterer også selskapets resultater i denne perioden.

For å forklare stabiliteten i forholdet stat-selskap 1972–2001 peker avhandlingen på de sterke og varige industripolitiske ambisjonene for oljesektoren som et karakteristisk trekk ved Norge og norsk oljepolitikk 1972–2001.

Å bygge ny norsk industri basert på de nye oljeressursene var et sentralt mål for norsk oljepolitikk i begynnelsen av 1970-årene generelt, og for opprettelsen av Statoil spesielt. Avhandlingen viser at dette målet fortsatte å prege Statoil, synspunktene blant politikerne på Statoil og oljepolitikken. Målet skape bred oppslutning om Statoils virksomhet og vekst, ikke minst i 1980-årene, da kritikken mot selskapets store makt og dårlige resultater var på sitt sterkeste.

Forsvar for Statoil ble knyttet til forsvar for en industribasert samfunnsorden under press fra tunge strukturelle endringer i politikk og samfunn.

Gjennom en komplisert blanding av flaks og dyktighet i en industri i dramatisk endring bidro Statoil til at målet om ny oljebasert industri ble realisert, om enn på andre måter enn politikerne opprinnelig hadde sett for seg – ikke minst gjennom oppbyggingen av en konkurransedyktig norsk leverandørindustri. Samtidig bidro Statoil til akseptable forretningsmessige resultater fra virksomheten på norsk kontinentalsokkel.

Avhandlingen viser hvordan denne virksomheten foregikk i en kompleks balansegang mellom forretningsmessige mål og politiske hensyn. I denne balansegangen opptrådte selskapet helt fra begynnelsen med stor autonomi i forholdet til myndighetene.

 

Disputasen strømmes direkte 23. juni kl 12:30. Lenke til direktesendingen.

Disputasen er åpen for et begrenset publikum (20 stk) og påmeldingsskjema kommer 14. juni klokken 09. 

Bestill et digitalt eksemplar av avhandlingen.

Prøveforelesning

23. juni kl. 10:15, Sophus Bugges hus auditorium 2.

Prøveforelesningen er åpen for et begrenset publikum (20 stk) og påmelding gjøres i nettskjema (kommer 14. juni klokken 09). Prøveforelesningen vil også strømmes direkte. Lenke til direktesendingen

Oppgitt emne: "The State and the Energy Sector: Statoil’s Influence on the Norwegian Oil Policy 1972-2001"

Bedømmelseskomité

Professor Pål Thonstad Sandvik, NTNU (førsteopponent)

Dr. Giuliano Garavini, Università degli Studi Roma Tre (andreopponent)

Professor Veronique Pouillard, University of Oslo (komitéadministrator)

Disputasleder

Forskerutdanningsleder Ulrike Spring

Veileder

Professor Einar Lie, Universitetet i Oslo


Interessert i forskning fra Det humanistiske fakultet? Meld deg på vårt månedlige nyhetsbrev!

Publisert 9. juni 2021 08:50 - Sist endret 9. juni 2021 13:33