Jakten på tungtvannskjelleren, eller, tungtvannets forviklinger

Fredagsseminar med Inger Birkeland, professor i samfunnsgeografi ved Universitetet i Sørøst-Norge.

Bildet kan inneholde: briller, briller, briller, hake, portrett.

I juli 2015 ble Rjukan og Notoddens industriarv innskrevet på UNESCOs verdensarvliste. Norsk Industriarbeidermuseum som drifter Verdensarvsenteret, forteller at de har «97 objekter over 92 kilometer» å forvalte. Et av disse objektene er restene etter hydrogenfabrikken, den såkalte tungtvannskjelleren, som ble funnet i 2017 etter industriarkeologiske utgravninger. Selve fabrikken ble sprengt i 1977 men kjelleren ble funnet intakt under det som var en sju-etasjers høy bygning som huset hydrogenfabrikken til Norsk Hydro, «Vannstoffen» på folkemunne, eller «Lysslottet» som det også ble kalt.

Sabotasjeaksjonene under andre verdenskrig hadde tungtvannsproduksjonen som mål, og de aller fleste besøkende til museet er mye mer opptatt av dette enn formidlingen av industriarven. Besøkende spør: Hvor ble tungtvann produsert på Vemork? Og: Hvorfor ble tungtvann produsert på Vemork? Men, tungtvann ble ikke produsert i kraftstasjonen Vemork, som i dag er museum, men i tungtvannskjelleren, og var et biprodukt av produksjon av hydrogen, som var nødvendig for å produsere kunstgjødsel – Norsk Hydro sitt viktigste industriprodukt.

I foredraget vil jeg snakke om hva som kjennetegner industriell kulturarv, og tungtvann som noe som bryter opp våre forestillinger om natur og kultur, subjekter og objekter, som noe atskilt og vesensforskjellig. Mer nøyaktig skal jeg snakke om forviklingene av atomer, molekyler, hydrogenisotoper, forskere, ingeniører, krigsmakere, sabotører, industrialister, vannsystemer, vannkraftverk, turister og museumsfolk, og spørre: Hvorfor er det viktig å tenke sammen det som har vært tenkt atskilt? Noen av mine foreløpige svar vil være inspirert av den materielle vendingen innen kritiske kulturarvstudier og en molekylær feminisme, som tar oss litt lenger inn i materialenes verden og gir nytt grunnlag for å forstå materialenes etikk. 

Publisert 4. sep. 2020 14:10 - Sist endret 24. sep. 2020 16:10