«Arkeologene der har slutta å gjette hva ting er. Det overlater de til ekspertene» - Samarbeid og kommunikasjon mellom (noen) «eksperter» og «ikke-eksperter» i norsk arkeologi

Seminar med Irmelin Axelsen, Kulturhistorisk Museum

Det finnes ingen «one-size-fits-all»-løsninger eller fremgangsmåter for kvalitativ forskning som benytter metoder som intervjuer eller deltagende observasjon. Det man derimot har, er andres erfaringer, noen generelle forskningsetiske retningslinjer og sin egen intuisjon og kunnskap om feltet man jobber i og med. Så hvor starter man som forsker når man ønsker å analysere et felt hvor spenningen er, i hvert fall tilsynelatende, stor, og, hvor man selv tilhører én av gruppene? 

På sosiale medier som Facebook har hissige og tilspissede diskusjoner mellom metalldetektorister og arkeologer vært en jevnlig hendelse i snart 15 år. Dette har kommet til uttrykk ved, blant annet, en skepsis til hverandres motiver, evner og kunnskap. I tillegg er det også store regionale forskjeller i hvordan metalldetektorister som aktivt søker etter fredete arkeologiske gjenstander har blitt, og blir, møtt av kulturminneforvaltningen rundt omkring i landet. Dette er trolig også noe av årsaken til den enorme variasjonen i mengden (synlig) metallsøkeraktivitet i de ulike fylkene og museumsregionene. 

I foredraget vil jeg kort skissere hobbymetallsøkingens historiske utvikling i Norge og vektlegge min fremgangsmåte for å finne intervjudeltagere til doktorgradsprosjektet og noen erfaringer jeg fikk og tanker jeg hadde underveis og i etterkant.

Publisert 7. sep. 2021 17:01 - Sist endret 8. okt. 2021 16:06