Mer miljøhumaniora: Dominik Collet er ny professor i klima- og miljøhistorie

– Miljøhumaniora er et voksende og svært dynamisk felt, og Oslo er et særdeles spennende sted for dette for tiden, sier Dominik Collet som kommer til IAKH fra Heidelberg i Tyskland.

Dominik Collet (foto: privat)

– Jeg kommer til Oslo fra den vakre gamle universitetsbyen Heidelberg, forteller Collet. Der ledet jeg en tverrfaglig forskningsgruppe i miljøhistorie, kalt «Facing Famine», og avsluttet min habiliteringsavhandling samme sted.

Før Heidelberg studerte han historie og museologi i Göttingen, Norwich og Madrid, før han kom til Max Planck-instituttet for å skrive doktorgradsavhandling i historie.

Etter å ha undervist i tidlig moderne historie i noen år i Göttingen, ble Collet fagkoordinator for en forskerskole i tverrfaglig miljøhistorie. Etter hvert bygget han opp sin egen forskergruppe i dette feltet, med støtte fra «Exzellenzinitiative», og flyttet til det nye miljøsenteret i Heidelberg som den eneste historikeren blant naturfagsforskere.

«Statsbygging-via-katastrofe»

Collets første bok, The World at Home, binder sammen kulturhistorie og vitenskapshistorie. Den tar for seg hvordan de aller første museene – kuriositetskabinettene fra 15- og 1600-tallet – virkeliggjorde den ikke-europeiske verden gjennom å vise eksotiske gjenstander.

– Det å se på gjenstander heller enn bare tekst utgjorde en spennende vending for meg, sier Collet. Ikke bare fikk jeg rote rundt i lagrene til noen virkelig fantastiske museer, jeg ble også inspirert til å se nærmere på interaksjonen mellom fysiske og kulturelle verdener. Min forskergruppe i Heidelberg så på historiske tilfeller av hungersnød for å undersøke disse sammenvevingene av naturlige og sosiale miljøer enda nærmere. Boken, som et resultat av dette arbeidet, viser hvordan et unormalt klimafenomen på 1700-tallet ble en katalysator for sosial reform, politisk kamp, og «statsbygging-via-katastrofe». For tiden er jeg svært interessert i utviklingen av miljøhumaniora som et tverrfaglig felt som samler essensiell miljøekspertise fra humanistiske forskere.

Collet ønsker å undervise i et bredt spekter av emner i miljøhistorie; om samspillet mellom klima og historie, effekten av «natur»-katastrofer, endrede oppfatninger av natur, og kulturelt medierte former for bruk, misbruk og «forbedring» av landskap.

– Ofte forsøker jeg å knytte museumserfaringen min til undervisningen, så jeg ser fram til å samarbeide med Oslos fabelaktige museer og UiOs rikholdige samlinger for å inkludere gjenstandsorientert undervisning i mine seminarer, forteller Collet. Han skal undersøke de tverrnasjonale og tverrfaglige aspektene ved klimasaken, og sam-undervise med kollegaer fra andre fagfelt.

– Jeg tar sikte på å høste av samtidsordskiftet og miljøspørsmål for å stimulere til en livlig atmosfære i seminarene, og sammen med studentene få utforske de lange historiske røttene til «konstruerte miljøer».

Hvorfor IAKH?

– Mitt nåværende felt, miljøhumaniora, er et voksende og svært dynamisk felt, og Oslo er et særdeles spennende sted for dette for tiden, sier Collet. Snart kommer Oslo School for Environmental Humanities (OSEH), i tillegg til et imponerende utvalg av forskere som engasjerer seg i å bringe miljøsaken tilbake til humaniora og vice versa. Og så har Norge, selvsagt, en lang tradisjon for miljøengasjement. Så det å komme hit føles som å seile i medvind! Jeg har en lang liste av kollegaer jeg gleder meg til å snakke med. Et annet viktig aspekt er at familien min var veldig entusiastiske til å komme til Norge og lære landet og folket å kjenne. Det at barna og jeg nå kan få lære et nytt språk, og et nytt miljø, er helt klart en av de største fordelene en har i akademia.

Av Ellen Evju Jahr
Publisert 16. okt. 2018 14:45 - Sist endret 9. nov. 2018 12:43