Hallvard Bruvoll og Isak Roalkvam er nye stipendiater i arkeologi

Høsten 2020 begynte det to nye stipendiater i arkeologi: Hallvard Bruvoll og Isak Roalkvam. De har bakgrunn fra henholdsvis Panthéon-Sorbonne-universitetet i Paris og University College London, og begge har fokus på steinalderen. 

Hallvard og Isak presenterer seg selv:

Hallvard Bruvoll

Bildet kan inneholde: person, hår, ansikt, ansiktsuttrykk, frisyre.
Hallvard Bruvoll

Jeg er opprinnelig fra Tromsø, men tok arkeologi-utdanningen min i Paris, ved Panthéon-Sorbonne-universitetet. Jeg hadde vel egentlig bare tenkt å ta bachelor der for å få utenlandserfaring, men så gikk det slag i slag og jeg trivdes veldig godt. Masteroppgaven min var todelt, der jeg i første del studerte steinsmykker og deres sosiale rolle i den neolittiske bosetningen i Çatalhöyük i Tyrkia. Andre del var en studie av den arkeologiske forskningsprosessen i dagens Frankrike, med søkelys på den noe særegne franske teoritradisjonen og hvordan denne forenes med den moderne forvaltningen.

Siden jeg var ferdig i 2016 har jeg jobbet frilans som feltarkeolog i Norge og Frankrike, og fått prøvd meg på alt fra eldre steinalder til 2. verdenskrig. Men det er fortsatt yngre steinalder, eller neolitikum og samfunnsforholdene der som engasjerer meg mest, og det er det jeg skal jobbe med i mitt PhD-prosjekt ved UiO og IAKH. Mer konkret skal jeg studere ulike neolittiske bosetningsmønstre i Sentral-Europa, og ved hjelp av såkalt fraktalanalyse forsøke å finne ut mer om hvordan lagdeling og sosial ulikhet oppstod og utviklet seg i disse samfunnene. Ujevn fordeling av makt og rikdom er noe vi kjenner svært godt til i dag, og dette oppstod første gang i løpet av yngre steinalder.

Som arkeolog spør jeg ofte meg selv: Hva var det egentlig som skjedde da menneskene gikk bort fra hundretusener av år som jeger-samlere, og gikk over i det sporet vi fortsatt i bunn og grunn befinner oss i den dag i dag? Jeg tror dette er en nøkkelperiode i vår forhistorie som fortsatt har mye å lære oss.

Isak Roalkvam

Bildet kan inneholde: person, hake, menneskelig, tjenestemannarbeider.
Isak Roalkvam

Jeg har vært tilnyttet IAKH både som bachelor- og masterstudent, og senere som vitenskapelig assistent. Med andre ord er jeg så heldig at jeg nå kan gå i gang med et doktorgradsprosjekt innenfor rammer jeg kjenner godt fra før. I tillegg til tiden min ved IAKH har jeg også jobbet flere år som feltarkeolog. I dette arbeidet har jeg for det meste vært med på registrering og utgravninger av steinalderboplasser på Østlandet. 

For å få litt variasjon i både omgivelser og faglige impulser tok jeg i 2019 graden MSc Computational Archaeology ved University College London. Som en kanskje naturlig følge av sammensetningen i min faglige bakgrunn går derfor doktorgradsprosjektet mitt ut på å studere steinalderbosetninger på Østlandet ved hjelp av statistiske og datadrevne metoder. Hovedpremisset for prosjektet ligger i en antagelse om at den landskapsmessige beliggenheten til steinalderboplassene ikke er tilfeldig, og at overordnede samfunnsendringer vil være sporbart i boplassenes plassering. Gjennom arbeidet mitt ønsker jeg derfor å finne ut hvilke faktorer som har vært relevante for hvor i landskapet boplassene ble anlagt, og i hvilken grad dette varierer både i tid og i rom. 

Et sekundært, men muligens vel så viktig mål med prosjektet er at det skal gjennomføres innenfor rammene av åpen vitenskap. Det vil si at alt av grunnlagsdata, programmeringskode og resultater skal gjøres åpent tilgjengelig for alle og enhver. I tillegg til å forhindre at bidraget til slutt ender opp bak betalingsmuren til dyre tidsskrifter, vil dette også tilrettelegge for at andre enkelt skal kunne kopiere, forlenge og kritisere grunnlaget for studiet og de metodene som er anvendt.

Les mer om Isak sin forskning i hans nylig publiserte artikkel: https://doi.org/10.5334/jcaa.60

Publisert 12. nov. 2020 08:57 - Sist endret 12. nov. 2020 14:43