Delprosjekter

1) Historisk betydning gjennom 200 år (Odd Arvid Storsveen) 
2 a+b) Politisk integrasjon av borgerskap og bønder (Bård Frydenlund og Marthe Hommerstad)
3) Grunnloven som folkelig identitets- og frihetsmarkør (Morten Nordhagen Ottosen)
4) Grunnloven som likhetsmarkør 1814-1850 (Hilde Sandvik)
5) Propagandakrig i Norden 1807-1830 (Ruth Hemstad)
6) Politisk utveksling mellom Danmark og Norge (Rasmus Glenthøj)
7) Betydningen av Grunnloven i svensk politikk (Torbjörn Nilsson)
 

1) Historisk betydning gjennom 200 år (Odd Arvid Storsveen)

Formålet er å undersøke hvordan ulike fortolkninger av Grunnlovens betydning i faghistoriske fremstillinger har endret og utviklet synet på 1814 over tid og gitt «Eidsvolls¬verket» en særlig symbolsk kraft. Innenfor nyere forskning er det påpekt hvordan de konstitusjonelle endringene i 1814 bidro til å forme en norsk nasjonal identitet med en sterk «politisk» karakter der feiring av Grunnloven og Stortinget har stått sentralt. Langt mindre vekt er det gjerne lagt på det omvendte aspektet – hvordan nasjonal identitet kom til å forme forståelsen av Grunnlovens politiske funksjon og symbolikk. Historikeren J. E. Sars prøvde å knytte nasjonalt selvstendighet og politisk demokrati fast sammen i sin polemiske Historisk Indledning til Grundloven (1882), men hans fortolkningshorisont forble omstridt, og konservative historikere som Yngvar Nielsen ville heller fremheve elitenes betydning for grunnlovsverket. Mer radikalt orienterte historikere som Halvdan Koht, Edvard Bull og Sverre Steen la på sin side stor vekt på Grunnlovens sosiale diskrepanser og dens uferdige karakter. Et sentralt tema vil da være historikernes integrering av underklasser, kvinner og minoriteter i fremstillingene av 1814, Grunnloven og den demokratiske utviklingen. For jubileumsfeiringene i 1864, 1914 og 1964 ble historikernes innsats spesielt viktig. Men de har også vært opptatt av den historiske betydningen av borgertog og barnetog, og av hvordan erfaringene fra 1905 og 1940-45 er blitt utnyttet i grunnlovsfortellingene.


2 a + b) Politisk integrasjon av borgerskap og bønder (Bård Frydenlund og Marthe Hommerstad)

Formålet er å undersøke hvordan Grunnloven og den nye friere politiske tilstand påvirket tenkning og aktivitet i to store sosiale grupper, bøndene og byenes borgerskap. Grunnloven er ofte blitt kalt «embetsstandens grunnlov», både fordi teksten i hovedsak ble utformet av embetsmenn, og fordi den inneholdt bestemmelser som sikret deres maktposisjoner. Samtidig ga bestemmelsene om stemme- og valgrett i prinsippet betydelig innflytelse til bønder og byborgere, og byene ble også favorisert ved at en tredel av stortingsmandatene skulle komme derfra. En samlende hypotese kan her være at vellykket integrering av bønder og byborgerskap i det politiske systemet ble helt avgjørende for å skape intern tillit i nasjonalstaten, men at denne integreringsprosessen var langsom og komplisert. Lenge dominerte embetsmenn valgene til Stortinget både i by og bygd, og den store emigrasjonen til Amerika kan tyde på en sterk understrøm av misnøye med frihetens forvaltning i Norge. Prosjektet vil ha som samlet mål å undersøke hvordan sosiale bånd, giftermål, ideologiske uenigheter og økonomiske interesser ga grunnlag for politisk samling eller politisk splittelse både på lokalplan og riksplan. Av praktiske grunner bør det deles slik at bondesamfunn og borgersamfunn kan studeres hver for seg av to forskere, over en periode på 40-50 år etter 1814. Rimeligvis kan ikke undersøkelsene omfatte hele Norge, men må konsentreres om et begrunnet utvalg av byer, amt og prestegjeld. I bondesamfunnet kan det stilles spørsmål om man ser en utvikling mot «elitebønder» med røtter tilbake til enevoldstiden, både slektsmessig og forvaltningsmessig. I bysamfunnet der det også før 1814 fantes en form for indre selvstyre, kan man studere interaksjon mellom egentlig borgerskap og embetsstand, organisasjonsformer blant høy og lav, og kampen for å vinne politisk dominans.


3) Grunnloven som folkelig identitets- og frihetsmarkør (Morten Nordhagen Ottosen)

Formålet er å kartlegge og analysere hvordan Grunnloven ble integrert i norsk nasjonal identitet fra 1814 til 1890, konkret hvilken betydning den ble tillagt og særlig på hvilke måter og med hvilke midler den ble innlemmet i nasjonale forestillinger og persepsjoner i brede befolkningslag. Selv om Grunnloven fikk umiddelbar praktisk betydning gjennom folkelig politisk deltakelse, betydde ikke dette at den automatisk ble et nasjonalt symbol og identitetsanker. Man må derfor analysere hvordan Grunnloven ble formidlet både som nasjonalt symbol og politisk verdi i nasjonsbyggende strategier og tiltak overfor vanlige kvinner og menn i tiden etter 1814, gjennom så vel læremidler, politiske katekismer, minne¬markeringer og populærkultur som gjennom mer direkte indoktrinering i bl.a. skole og militærvesen. Dette gir inntak til å vurdere hvilken betydning allmuen tilla Grunnloven, slik dette kom til uttrykk særlig i politiske ytringer, petisjoner og handlinger, i private brev og opptegnelser, og i bruken av motbilder fra det øvrige Norden og Europa. Som et komparativt perspektiverende grep vil delprosjektet se på betydningen av konstitusjonene i Württemberg, Baden og Bayern (som ble innført i årene 1818-21) i regional og nasjonal identitet i Sør-Tyskland frem til ca. 1890. En hypotese for delprosjektet er at Grunnloven først etter 1840 fikk fotfeste som folkelig nasjonal identitetsmarkør i Norge, men at den deretter ikke bare ble en integrert del av norsk identitet, men også et sentralt symbol i et overordnet folkelig frihetsideal som pekte utover både Grunnlovens konkrete innhold og tradisjonelle forestillinger om nordmenn som et særlig fritt folk. Dette ble igjen en forutsetning for Grunnlovens vedvarende og sterke betydning i Norge, til forskjell fra for eksempel de sørtyske statene hvor konstitusjonene aldri ble like integrerte i regionale og nasjonale identiteter.


4) Grunnloven som likhetsmarkør 1814-1850 (Hilde Sandvik)

Formålet er å undersøke hvordan Grunnloven inspirerte til krav om likhet og frihet i de første tiårene etter 1814, og hva og hvem disse kravene gjaldt. Et sentralt forskningsspørsmål vil være om kravene også omfattet kvinner. Siden de store reformene i kvinners rettigheter først kom fra andre halvdel av 1800-tallets og utover, er første halvdel av århundret blitt mindre undersøkt. Men i 1833 fremmet stortingsmann gårdbruker Øvren fra Kristians amt et lovforslag om lik arv for bror og søster, og hevdet at den gjeldende Christian 5s lov ikke var i harmoni med «Natur og Retfærdighed» og med en statsforfatning som «ikke hylder unaturlige Forrættigheder, men statsborgerlig Lighed». Lik arv hadde blitt foreslått allerede i 1815, myndighet for ugifte kvinner i 1818. Kommunal stemmerett for skattebetalende enker ble vedtatt av Stortinget i 1833, men loven ble ikke sanksjonert av regjeringen. I debatten om næringslovgivningen i 1838-42 ville flere gå langt i å gi kvinner like rettigheter til borgerlig næring. Grunnlovens § 94 innevarslet en rask revisjon av lovverket, men lovendringene lot vente på seg, og det må være interessant å undersøke hvorfor dette skjedde. Prosjektet tar sikte på en syntese av tidligere forskning om lovforslag, politiske debatter og avgjørelser fra rett og forvaltning, med vekt på ideer om likhet og frihet med hensyn til kjønn i et komparativt perspektiv. Flere land hadde lik arv og myndighet for ugifte kvinner på denne tiden, og debattene i Norge bar også preg av denne innsikten. Her ligger det særlig godt til rette for en sammenlikning med utviklingen i Sverige.


5) Propagandakrig i Norden 1807-1830 (Ruth Hemstad)

Formålet er å undersøke hvordan retorikken i propagandaskrifter og pamflettlitteratur før og etter 1814 ble knyttet til nordisk politikk. På begynnelsen av 1800-tallet kan man snakke om en propaganda- og pamflettkrig knyttet til Norges politiske situasjon. Svensk propaganda mot det enevoldsstyrte Norge kunne utnytte Sveriges tilsynelatende friere politiske forhold, med riksdagstradisjon fra middelalderen og en ny konstitusjon i 1809. En rekke svenske skrifter ble møtt av tilsvar fra norsk, dansk og til dels engelsk side. Spørsmålet om folkets rett til å styre seg selv, også i form av en egen konstitusjon, var et viktig tema i mye av dette materialet. Nordiske forskere har vært uenige om hvor stor betydning skriftene kan ha hatt, og i hvilken grad folkemeningen ble tillagt vekt, men materialet gir interessante innsikter i hvordan nye politiske forestillinger utvikles og legitimeres i overgangen fra enevelde til grunnlovsfestet styre. Propagandaskrifter og pamfletter av ulik art kom også ut etter 1814, dels som bekreftelse på konstitusjonenes betydning i Norge og Sverige, og dels som kritikk av Danmark. En gjennomgang av propagandakrigen om Norges politiske stilling på begynnelsen av 1800-tallet kan kaste nytt lys over hvordan man former en grunnlovsopinion, etablerer nye politiske begreper og gjennom dette bidrar til å påvirke faktisk folkevilje.


6) Politisk utveksling mellom Danmark og Norge (Rasmus Glenthøj)

Formålet er å undersøke hvordan Grunnloven påvirket forholdet mellom Danmark og Norge, Selv om den gamle politiske over- og underordning var opphevet, varte kulturdominansen ved. Det er vel kjent at dansk offentlighet satte sterkt preg på Norge gjennom hele 1800-tallet, som en postkolonial virkning både kulturelt og politisk, men det har fått langt mindre oppmerksomhet hvordan de nye norske konstitusjonelle forhold påvirket politikk og kulturliv i Danmark. Utskiftningen av balansen i det gamle enevoldsstyret før 1807 med en ny postkolonial balanse måtte imidlertid få avgjørende virkninger både for politikk og kultur, og det oppstod et nytt, transnasjonalt klima for utveksling av politiske og kulturelle forestillinger som ikke bare berørte elitene, men også de brede befolkningslag. Med inspirasjon fra Grunnloven oppstod nye former for politiske interesse og organisasjon i gjensidig avhengighet til hverandre, og ideer om parlament og forfatning, valg og organisering, opinion og kulturdannelse ble aktivt utvekslet både før og etter at også Danmark fikk sin grunnlov i 1849. At denne transnasjonale endringsprosessen ble av de mest varige resultater av Grunnloven og den norske frihetskampen i 1814, har likevel fått overraskende lite fokus i dansk og norsk forskning. Særlig interessant vil det være å sammenlikne endringenes betydning for ulike sosiale lag som aristokrati, borgerskap, intellektuelle, bønder og arbeidere i et perspektiv frem til parlamentarismen fikk sitt gjennombrudd, i Norge i 1884, i Danmark i 1901.


7) Betydningen av Grunnloven i svensk politikk (Torbjörn Nilsson)

Formålet er å undersøke hvilke konsekvenser Grunnlovens nye politiske orden fikk for Sveriges politiske og konstitusjonelle utvikling. Innenfor svensk historieforskning har det sentrale 1814-problemet helst vært hvordan den svensk-norske unionen kom i stand og ble forstått. Man har i mindre grad vært opptatt av det vel så viktige spørsmålet om hvordan Grunnlovens friere politiske prinsipper påvirket debatten i Sverige, spesielt i synet på folkefrihet, representasjon, statsstyre, og kongemakt. Hvordan svensk indrepolitisk debatt innvirket på norsk politisk offentlighet er heller ikke mye undersøkt. Mange svenske liberale var inspirert av Grunnloven, men unionssystemet skapte også konflikter. Da Carl XV under påtrykk fra Stortinget lovet å avskaffe det norske stattholderembetet i 1859, reagerte den svenske riksdagen negativt fordi kongen hadde gitt løftet uten å rådføre seg med regjering og riksdag. Dermed havnet også liberalt innstilte svenske politikere som ville begrense kongemakten, i konflikt med norske politikere enda de delte de samme konstitusjonelle standpunkter. I en større sammenheng må dette ses i forhold til historisk tradisjonsetablering i Norge og Sverige gjennom 1800-tallet og den betydningen den svenske konstitusjonen av 1809 og begivenhetene etterpå ble tillagt. Utviklingen frem mot representasjonsreformen i Sverige på 1860-tallet skal analyseres på grunnlag av historiske arbeider, erindrings¬materiale og journalistisk materiale.


Til toppen

Publisert 19. apr. 2010 11:35 - Sist endret 23. sep. 2011 14:52