Holocaustbenektelse - revisjonisme eller negasjonisme?

Som del av kurset HIS4050 arrangerte vi en panelsamtale, som fant sted mandag 19. oktober ved Sophus Bugges hus på UiO. Temaet som ble omtalt var Holocaustbenektelse. Vi ville finne ut mer om hvor grensen mellom negasjonisme og revisjonisme gikk.

Bildet kan inneholde: bord, konferanse rom, projeksjonsskjerm, projektor tilbehør, hall.

Det var godt oppmøte i Sophus Bugges auditorium, selv med koronasituasjonen. Foto: Ibrahim Ousman.

Til tross for at Holocaust er det beste dokumenterte folkemordet i historien, finnes det benektere som mener å ha en vitenskapelig tilnærming for at Holocaust ikke skjedde slik som historikere hevder. Dette gjelder ikke alle benektere. Totalt sett kan man se på holocaustbenektelse nærmest som en ideologi. Ytringsfriheten i Norge står sterkt som rettslig prinsipp, og Holocaustbenektelse er i motsetning til mange andre europeiske land, fortsatt lovlig. Hva karakteriserer forholdet mellom revisjonisme og negasjonisme med tanke på Holocaust. Finnes dette skillet; og i så fall  hva er betydningen av dette for forskningen?

Vi var så heldige å få to svært kunnskapsrike historikere til å stille i panelet til arrangementet. Historiker Øystein Sørensen, som er ekspert på totalitære ideologier og er professor ved Universitet i Oslo, og historiker og forsker Kjetil Braut Simonsen ved Jødisk museum i Oslo. Sammen er de aktuelle med boken Historie og Moral som ble utgitt tidligere i år. 

Negasjonisme eller benektelse?

Vi startet samtalen med definisjoner av begrepene som er kjernen av temaet vårt. Både Sørensen og Simonsen brukte sjeldent begrepet “Negasjonisme”, da de anså “benektelse” som et mer innarbeidet begrep i både folkemunn og akademia, siden det er snakk om å bestride det mest veldokumenterte folkemordene noensinne. De mente også at revisjonisme-begrepet er problematisk i denne sammenhengen siden begrepet først og fremst brukes for å revidere det som er etablerte oppfatninger blant historikere. Begge mente at historikere til dels arbeider med å revidere historien, og Simonsen legger til at fra 1970-tallet og frem til i dag har holocaustbenektere brukt begrepet for å vitenskapeliggjøre arbeidet sitt og blitt en del av en ny “språkdrakt” for høyreekstreme. De mente at begrepet har havnet på feil spor og blitt knyttet opp mot negasjonisme.

Holocaustbenektelse og antisemittisk ideologi

Videre gikk samtalen inn på forholdet mellom holocaustbenektelsen og antisemittisk ideologi. Simonsen forteller at benektelsen gjerne vokser frem i nazistiske miljøer, og har vart helt siden slutten på krigen, for eksempel hos Nasjonal Samlings veteraner etter krigen. Simonsen legger til at slike miljøer også eksisterer i dag, for eksempel Den Nordiske Motstandsbevegelsen, disse har en henholdsvis liten støtte i Norge. Sørensen poengterer hvor problematisk konspirasjonstenkningen er, fordi antall tidsvitner og troverdige kilder som bekrefter at holocaust fant sted, er så enormt at en konspirasjon ville kreve flere millioner menneskers sammensvergelse.

Begge mener det er svært viktig å ha kunnskap om hva holocaustbenektere egentlig mener, og at denne kunnskapen ikke alltid er der. Sørensen poengterer at holocaustbenektere ikke benekter leirens eksistens, men de mener at jødene døde av andre årsaker enn systematisk gassing, for eksempel av sykdommer som oppsto i leirene. Benekterne endrer også antall døde. I siste fase av samtalen spurte vi våre paneldeltakere om hvordan dette temaet passet sammen med ytringsfriheten og om dette var et tema som var spesielt vanskelig for faghistorikere. Sørensen legger vekt på at historien ikke hogget i stein og at det selvfølgelig er mulig å drive revidert forskning på holocaust, men at det er svært viktig at det blir brukt god historisk metode.

Holocaustbenektelse på internett

I siste delen av samtalen ble temaet holocaustbenektelse på internett, etter spørsmål fra salen. Simonsen sier at mye av det han møter er “påstandsmaskiner”. Han erfarte at det var svært tidkrevende å gå i dialog, og at mange “immuniserer seg mot kritikk” mot kritikken han rettet mot dem. Og der er vi inne på hva dette handler om. Hvordan møter vi egentlig slike ekstreme og potensielt farlige holdninger? Nøkkelen ligger i utdanning og skole. Det er nødvendig å lære seg om kildebruk og kildekritikk. Her trekker Simonsen frem viktigheten av å forholde seg til kilder i relasjon til ens egen overbevisning. Med andre ord hvordan vi forholder oss objektivt i møte med kilder. Det er ingen tvil om at dette er viktigere enn noen gang, for som Simonsen påpeker har internett forandret måten disse holdningene dukker opp blant oss. Internett har gjort kilder mer tilgjengelige for oss, men også de ukritiske holdningene.

Av Jørund Fure Brandsæter; Ronay Martin Taarneby; Simen Olstad; Brage Halldissønn Medhus
Publisert 21. des. 2020 17:08 - Sist endret 21. des. 2020 17:08
About-image

Historie nå

Historie nå er historiestudentene ved UiOs blogg og podkastserie. Her får du nyskapende historieformidling fra fremtidens forskere. Har du spørsmål eller tilbakemeldinger? Ta kontakt på: henvendelser@iakh.uio.no