Uten historisk empati blir historien betydningsløs

Bildet kan inneholde: tekst, skrift.

På bildet ser man deporteringen av norske jøder fra Oslo havn den 26. november 1942. Bak ligger skipet Donau som skulle frakte 532 norske jøder denne dagen over til Tyskland og konsentrasjonsleirene. Hvem er syndebukkene i det norske bidraget til Holocaust? Verden har flere nyanser enn kun svart/hvitt og fasitsvar kan være vanskelig å finne. Historisk empati kan hjelpe oss med å forstå fortiden bedre. En nabo som anga den jødiske familien i huset ved siden av kan lettere sies å ha gjort noe galt fordi risikoen for konsekvenser ved ikke å gjøre det var minimal. Hva med politimannen som tok dem og bare gjorde jobben sin? Hvis ikke han hadde gjort det så hadde jobben uansett gått til noen andre, mens konsekvensene for politimannen kunne blitt alvorlige.

Den 2.november ble arrangementet «På feil side av historien?» gjennomført på Universitet i Oslo. Vi hadde fått med oss Ellen Cathrine Lund og Claudia Lenz i panelet for å prate om historisk empati. Historisk empati vil med fagfornyelsen 2020 bli et av fire kjerneelementer i historiefaget, men som arrangementet viste strekker nytteverdien av historiske empati seg langt utover klasserommets fire vegger.

Hva er egentlig historisk empati? I korte trekk er historisk empati å sette seg inn i situasjonen til fortidens mennesker. Hva slags livsbetingelser hadde de og hva var handlingsrommet? Det kan kanskje være vanskelig å få nøyaktige innblikk i dette hos personer som er borte, men det handler om å forstå premissene fra tiden en person levde i. Her er det viktig å unngå moralsk bedømmelse på grunnlag av verdier fra nåtiden, men heller ta i betraktning hvilken kontekst de levde og mulighetene dette ga dem. Denne øvelsen på å forstå og forklare handlinger til fortidens personer er ikke det samme som å akseptere eller ha sympati med disse handlingene.

På grunn av dette fokuset på historiske empati blir historiefaget mer rettet mot å utvikle kompetanse med innføringen av fagfornyelsen. Denne kompetansen er et samspill mellom kunnskap, ferdigheter og holdninger. For noe av det viktigste med historiefaget er sammenhengen mellom fortid, nåtid og fremtid. Å koble oss til fortiden er nettopp det historisk empati tillater oss å gjøre. Derfor er fokuset på å jobbe med å forstå fortiden og fortidens mennesker en viktig forbedring med fagfornyelsen. Uten denne relasjonen til fortiden hadde historien blitt betydningsløs. Ved fokus på historisk empati vil evnene til å reflektere, nyansere og se perspektiver trenes kontinuerlig og forbedres.

Nøkkelen til å forstå vår egen tid ligger nettopp i denne forståelsen av fortiden. Dette kommer til syne når vi kan lære elever til å se på hvordan andre mennesker har ulike handlingsrom og forskjellige erfaringer som har påvirket dem. Ved å forstå dette i fortiden, vil elevene også utvikle evnen til ha empati for andre «fremmede» i sin egen hverdag. På denne måten vil historisk empati i historiefaget være med på å støtte og opprettholde vårt eget demokrati. Et eksempel som blir trukket frem er hvordan den økende polariseringen i USA truer landets demokrati. Ved å bli bedre til å sette seg inn i andre sine erfaringer og meninger, og anerkjenne dem som gyldige vil det forebygge polarisering og bygge opp under demokratiet.

Historisk empati brukes til å forstå hvordan nåtiden og fortiden kan påvirke fremtiden. Det dagsaktuelle eksempelet i vår nåtid er korona. Korona er fortsatt noe mange tenker vi må komme oss gjennom og bli ferdig med, men muligheten for at det vedvarer er tilstede og vanskelig å forutse. Derfor er det viktig å forstå perspektivet om at verden kan bli helt annerledes og at vi må være bevisst på at vi bruker vårt eget samfunn og nåtidens erfaringer som grunnlag for vår fremtidsforståelse. Verden slik vi kjenner den vil ikke vedvare ettersom alt er i konstant endring. Vi kan ikke vite hva fremtiden vil bringe og det viser tydelig hvordan historisk utvikling ikke er forutbestemt, men resultatet av menneskers valg og prioriteringer.

Det kan muligens virke stort å angripe historisk empati i et klasserom. Ved å gå tilbake til det første avsnittet og de norske jødene kan man vise elevene historiske empati. Det vil være viktig å åpne for diskusjoner der elever kan tenke «er dette riktig eller galt?» Når vi ser på disse politimennene som fraktet jødene er det viktig å få frem handlingsrommet til disse personene og se på deres erfaringer fremfor å vurdere moralen bak handlingen. Gjennom slike oppgaver vil elevene diskutere og fundere over om ting er riktig eller galt, og få øynene åpnet for nyansene som bestandig er der. Verken i fortid eller nåtid vil slike oppgaver ha enkle og entydige fasitsvar og de åpner derfor for refleksjon og utvikling av historisk empati.

 

Litteraturliste

Johnsen, Lars West. «Hvordan var det å være menneske om bord på ‘Donau’?» Avis. Dagsavisen, 24. november 2017. https://www.dagsavisen.no/nyheter/innenriks/hvordan-var-det-a-vere-menneske-om-bord-pa-donau-1.1061131.

MF. «Claudia Lenz». Høyskoleside. MF. Åpnet 23. november 2020. https://www.mf.no/ansatte/13571.

UDIR. «Kjerneelementer - Læreplan i historie – fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram (HIS01-03)». Direktorat. Åpnet 23. november 2020. https://www.udir.no/lk20/his01-03/om-faget/kjerneelementer?lang=nob.

UiO. «Ellen Cathrine Lund - Institutt for arkeologi, konservering og historie». Universitetsside. Åpnet 23. november 2020. https://www.hf.uio.no/iakh/personer/adm/ellenclu/index.html.

Av Marie, Monika, Ragnhild, Aslak og Øyvind, HIS4050
Publisert 21. des. 2020 17:24 - Sist endret 21. des. 2020 17:24
About-image

Historie nå

Historie nå er historiestudentene ved UiOs blogg og podkastserie. Her får du nyskapende historieformidling fra fremtidens forskere. Har du spørsmål eller tilbakemeldinger? Ta kontakt på: henvendelser@iakh.uio.no