Lærer historiefaget i Oslos gater

En alminnelig gate kan fortelle om uløste mysterier og viktig politisk historie. På UiO får Marius, Eirik og Jenny innføring i historiefaget ved å fordype seg i Balchens gate på Frogner.

Foto av tre studenter stående i en bygate i Oslo

Noe av det første Marius, Jenny og Eirik gjorde da de fikk oppgaven var å dra til Balchens gate som ligger på Frogner. 

Foto: Lisbet Jære

«Værsågod, her har dere en gate til historieoppgaven deres. Den heter Balchens gate.»

Omtrent slik fikk Marius Høgseth, Eirik Løken og Jenny Syse tidligere i høst tildelt oppgave i emnet HIS1000 – Innføring i historiefaget.

Emnet inviterer til å nærme seg historiefaget på en kreativ og utradisjonell måte. Studentene blir delt inn i grupper og skal undersøke hver sin gate, vei eller plass i Oslo med historikerens blikk, kilder og verktøy.

Møtes i en av Frogners korteste gater

– Vi hadde lest at gaten er fra 1951. Vi ble overrasket over at bygningene i begge ender av gaten så betraktelig eldre ut enn de som lå i midten, og at skillet på begge sider var så skarpt. Dette arkitektoniske bruddet ville vi finne en forklaring på, sier Marius Høgseth.

Ved å søke i arkivbilder oppdaget studentene at før 1951 var det en steinknaus midt i gaten med noen hus oppå. I en avisartikkel fra samme år sto det at Vegvesenet holdt på å bryte gjennom det som skulle bli Balchens gate, og at med dette arbeidet forsvant de siste restene av sjenkestuen «Punchebollen».

Gammelt foto av Balchensgate f;r riving av trehusbebyggelse
Balchens gate er en av de korteste og nyeste gatene på Frogner. Før 1951 var det en steinknaus med bebyggelse på her mellom de to eldre gårdene på hver side. Bilde fra oslobilder.no under Creative Commons lisens. Fotograf ukjent, bilde fra 1938. 

– Vi skjønte at «Punchebollen» måtte være kallenavnet på en eller flere av trebygningene som sto på toppen av knausen. Vi fant også debattartikler der det var stor uenighet om den historiske verdien av stedet.

– Dette er en kort gate med lang historie, sier Jenny Syse.

Knagger å henge teori og metode på gir mindre frafall

Emneansvarlig og professor i historie, Finn Erhard Johannessen, forteller om bakgrunnen for at de har valgt en så utradisjonell undervisningsform.  

– Å undervise studenter i teori og metode var til tider vanskelig. De hadde ingen forkunnskaper i historie, og manglet knagger de kunne henge teori og metode på, sier han og fortsetter: – Ideen til at studentene kunne få mer praktisk kjennskap til historiefaget ved å undersøke gater i Oslo, kom fra en av våre ansatte som hadde jobbet i Skottland og sett hvor bra det fungerte der.

Jobber på måter de vil møte i yrkeslivet

Studentene har mange spørsmål de forsøker å finne ut av, blant annet:

  • Hva slags spørsmål stiller historikere?
  • Hvordan går de fram for å finne svar?
  • Hvordan kan de vite om det de kommer fram til er holdbart, og hvordan kan de formidle sine resultater?
Portrett av Finn Erhard Johannessen
– Tilbakegangen i frafall er svært positiv. Mens det tidligere var et frafall på rundt en tredjedel, ligger det nå nærmest på null, sier Professor Finn Erhard Johannessen. 2021 er den tredje høsten det undervises i emnet på denne måten. Foto: Ellen Evju Jahr/UiO.

Dette er blant spørsmålene studentene forsøker å finne ut av.  

– De skal skrive kort, med kort frist, og de skal arbeide i grupper. Dette vil de møte igjen i yrkeslivet, sier Johannesen.

Studentene møter også en gjesteforeleser fra Norges Bank som snakker om hvordan du kan få jobb som historiker.

– Ved siden av at studentene skal få trening med historiefagets fremgangsmåter, metode og teori, er det altså et mål at de skal få erfaring med yrkesrelevante arbeidsformer.

Hvilke kilder bruker de?

–  Det er opp til de enkelte gruppene. De fleste må nok gå lenger enn Google, og i stedet oppsøke hovedkilder som folke- og adressetellinger. De lærer seg å vurdere kilder og være kritiske, sier Johannessen.

Gruppene får tett oppfølging av masterstudenter i historie som er ansatt som læringsassistenter. De hjelper til med å løse både praktiske og teoretiske problemer.

Skålte for Grunnloven på «Punchebollen» i 1824

Studentene fortsetter historien om Balchens gate på dagens versjon av «Punchebollen», en ny kafé som ligger noen kvartaler unna i samme bygg som Frogner kino. Hvordan kan det ha seg at kafeen er oppkalt etter navnet på bygningene på knausen i Balchens gate? Det er en av gåtene Marius, Eirik og Jenny har støtt på i arbeidet med oppgaven.  

Navnet «Punchebollen» fant de på et kart fra 1777 over Frogner hovedgård. Senere viste det seg at navnet også ble brukt på en sjenkestue som sto oppe på knausen som ble sprengt i 1951.

Et av de aller mest spennende funnene har med 17. mai-feiringen i 1824 å gjøre. Studentene fant en kilde fra forfatter og høyesterettsadvokat Henrik Anker Bjerregaard.

Han skrev at i forbindelse med den første offisielle 17. mai-feiringen i Norge hadde han leid et traktørsted som het «Punchebollen» hvor han arrangerte middag og fest. Mye tyder på at både Wergeland og Collet var hyppige gjester der.

– Gjestene diskuterte om de først skulle utbringe kongens skål, eller om Grunnloven skulle ha forrang. Det var første gang at det først ble skålt for Grunnloven, forteller Marius.

Foto fra Balchens gate slik det s[ ut i 2020
Slik ser det samme krysset ut i dag, med gateløp fram til Bygdø Allé. «Punchebollen» lå midt i den gaten vi ser i dag. Bilde fra Google Streetview.

Spennende måte å lære på

Hva synes dere om denne måten å lære historiefaget på?

– Jeg tror vi lærer mye mer av denne praktiske måten å jobbe på, som å undersøke hvor og hvordan vi kan få tilgang på mulige kilder, sier Eirik.

Studentene har tilbrakt mye tid både på Nasjonalbiblioteket og Oslo Bymuseum.

Jenny beskriver måten de har jobbet på litt som å være detektiv.

– Vi har giret hverandre opp, og jeg har sett hvordan det har lyst opp i øynene til Eirik og Marius når de har kommet fram til nye funn i den litt innfløkte historien. 

Artikkel skal publiseres på norgeshistorie.no

Alle studentene har vært i kontakt med er spente på utfallet. For de som lurer på hvordan historien om «Punchebollen» og Balchens gate ender, så er det bare å følge med på nettstedet norgeshistorie.no der artikkelen de skriver skal publiseres.

Før det kan skje, skal studentene diskutere funnene sine med flere historikere for å høre hvilke teorier de kan ha.

Har dere tips til andre som skal jobbe med lignende oppgaver?

– Det er lurt å oppsøke kildene tidlig. Så gjelder det å stille med åpent sinn og ha lyst til å grave litt, det er nok av historier i denne byen, sier Marius.


Er du interessert i bachelorprogrammet i historie?

Les mer her om studietilbud og opptak.

 

Av Lisbet Jære
Publisert 15. des. 2021 10:20 - Sist endret 15. des. 2021 10:20